Hvalhaien er verdens største fisk. Den er sjelden men finnes i varme farvann over hele kloden og kan vandre over store områder. Hvalhaien lever hovedsaklig av plankton og småfisk. Den føder levende unger.

Hvalhai er den eneste arten i hvalhaifamilien (Rhincodontidae). Se mer om systematikk nedenfor. 

Hvalhaien er verdens største fisk. Det er betydelig uenighet i litteraturen om hvor stor den egentlig kan bli. Den største hvalhaien som er fanget og målt var 20 m lang og veide 34 tonn. Men stort sett er de svært få presise målinger som er foretatt – til det er fisken for stor. De fleste mål som er oppgitt er derfor basert på mer eller mindre gode estimater (øyemål). Det er heller ingen data som forteller oss hvor fort hvalhaien vokser eller hvor lenge den kan leve.

Hvalhaien har et bredt og flatt hode, med en stor frontstilt munn. Tennene er små, mens gjellene er dekket av et filtreringsapparat tilsvarende bardehvalenes barder. Kroppen er dekket av lyse flekker samt en rekke både horisontale og vertikale lyse striper mot en mørk bakgrunn.

Hvalhaien lever trolig hovedsakelig av plankton og småfisk som siles (filtreres) ut fra sjøvannet. Filterapparatet til hvalhaien er bygd på en måte som tillater at vann kan suges aktivt inn i munnen. Dette er ulikt hos brugda som må svømme aktivt for å få vannet inn i munnen. Den mer aktive måten å filtrere på gjør at hvalhaien kan spise aktive organismer som stimende fisk. Det er blant annet dokumentert at hvalhaien spiser Australsk ansjos (Engraulis australis). Det er imidlertid fortsatt lite konkret kunnskap om hva hvalhaien spiser, og hvordan de søker opp og finner maten.

Det har generelt vært antatt at hvalhaien legger egg. Dette er imidlertid basert på anekdotiske data. Nyere observasjoner av en gravid hvalhaihunn seint i graviditeten syner at hvalhaien føder et relativt stort antall unger. Det ble funnet opptil 300 egg og nyklekte hvalhaiunger i hunnens eggstokker. De største ungene var 58-64 cm lange og hadde brukt opp plommesekkmassen. Det er også funnet hvalhaiunger med gjenværende plommesekk som målte 94 cm. Hvalhaien har altså samme reproduksjonsmåte som de fleste andre større haier. Det er imidlertid ingen observasjoner av parringsatferd som kan fortelle noe mer om hvordan parring og partnervalg foregår. Det er også uklart hvor lenge hvalhaihunnen går drektig.

Hvalhaien er å finne i de fleste varme farvann over hele Jorden, vanligst i kystområder. Hvalhaien synes imidlertid å være en sjelden art. Pågående studier har vist av hvalhaien kan vandre over svært lange avstander; ett eksempel var ett individ som vandret mer enn 13000 km på 37 måneder. Det pågår for tiden flere studier der det festes sendere til ryggfinnen. Disse senderne registrerer posisjon og sender denne informasjonen via satellitt når hvalhaien svømmer i overflata. Spredte observasjoner antyder at hvalhaien foretar rettede vandringer, og vender tilbake til faste områder for å spise og kanskje også for å føde ungene sine. Hvalhaien er imidlertid en vanskelig art å studere; den er stor, beveger seg over svært store områder, er fåtallig, og lar seg vanskelig observere.

Hvalhaien beskattes i liten grad. Tidligere foregikk det begrenset fiske i Asia, samt at hvalhai ble tatt som bifangst. I tillegg blir endel hvalhai påkjørt av båter; årsaken er at hvalhaien ofte svømmer helt i overflaten og gjerne også relativt nær land. Det foregår for tiden ikke noe rettet fiske etter hvalhai, og det er flere internasjonale initiativ for å verne arten. Flere steder har turistnæringen startet hvalhaisafari og lignende aktiviteter; dette vil gi insentiver til å sikre bestandene lokalt.

Nivå Norsk navn Vitenskapelig navn
Rike Dyreriket Animalia
Rekke Ryggstrengdyr Chordata
Underrekke Virveldyr Vertebrata
Klasse Bruskfisk Chondrichtyes
Underklasse Haier og skater Elasmobranchii
Orden Orectolobiformes
Familie Hvalhaifamilien Rhincodontidae
Art Hvalhai Rhincodon typus

Forskere frigir en hvalhai som er fanget i et nett. Video fra Conservation International

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.