gjerdesmett

Gjerdesmett Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Troglodytes troglodytes, gjerdesmett. Foto fra: Randers Fjord, Danmark

Artikkelstart

Gjerdesmett er en liten spurvefugl som forekommer over store deler av Norge, men mer fåtallig lengst mot nord. Den er den eneste arten i gjerdesmettfamilien som forekommer i Europa.

Faktaboks

Også kjent som

Troglodytes troglodytes

Engelsk: Winter wren, Wren, Northern wren eller Common wren

Beskrivelse

Gjerdesmetten er med sine 9–10 centimeter en av våre minste fugler. Vekten er 6–12 gram. Den ser ut som en liten, rund fjærball med en kort stjert stående nesten rett til værs. Nebbet er relativt langt, tynt og svakt buet. Hele fuglen er mer eller mindre tverrstripet i brune nyanser. Kjønnene er like. Sangen er bemerkelsesverdig kraftig sett i lys av den beskjedne kroppsstørrelsen, og består av en rask og melodiøs strofe av trillende lyder. Gjerdesmetten kan synge hele året, men hyppigst i hekkeperioden. Varsellyden er et hardt «tsjekk» eller «tsssrrr» som ofte repeteres flittig.

Gjerdesmetten tilbringer mye tid på og nær bakken, og den blir mange ganger forvekslet med en liten smågnager der den piler inn og ut av steingjerder og busker.

Arten har vært kalt «tommeliten» og var folkeeventyrets «fuglekonge», se arten fuglekonge.

Næring

Hovedføden er insekter og edderkopper. Av og til kan gjerdesmetten ta til takke med bær og frø, spesielt vinterstid.

Formering

Gjøkegg og fire gjerdesmettegg. I museumssamlingen til Museum Wiesbaden, Tyskland

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Gjerdesmett, egg. Fra eggsamlingen i Museum Wiesbaden, Tyskland
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Gjerdesmettreir plassert i en liten busk, Frankrike
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Reirbyggingen starter som regel i slutten av mars eller begynnelsen av april. Hannen bygger alltid flere reir nesten ferdig og inviterer til slutt en hunn til å inspisere og til slutt godta ett av dem. Gjerdesmetten legger oftest 5–8 egg i et kulerundt reir med inngang på siden. Reiret bygges av mose, løvblader og gress, fores med fjær, og kan anlegges blant tette småkvister, i klippeskorter eller innunder en torvkant, men det kan også ligge flere meter til værs, blant annet på bygninger, i busker eller i spesiallagde fuglekasser. Eggene er gjerne hvite med små rustbrune prikker, spesielt på den butte enden. Hunnen ruger eggene i om lag 16 dager. Ungene mates av begge foreldrene i 14–19 dager før utflyging, og 9–18 dager etter utflyging før de er selvstendige. To kull kan forekomme. Polygyni er blitt konstatert flere ganger i Vest-Europa.

I deler av Europa, som for eksempel i grenseområdene mellom Tyskland og Polen, benyttes gjerdesmetten som vertsart for gjøken.

Utbredelse og bestand

Arten finnes i tempererte strøk over store deler av Europa, Nord-Afrika, Asia og Nord-Amerika, og inndeles gjerne i 28 underarter. Hos oss er den en vanlig hekkefugl i kyststrøkene og oppover de store dalene i Sør-Norge, mens den er mer fåtallig i indre deler av Sør-Norge og nordover i Nord-Norge.

Gjerdesmetten forekommer i alle typer skog, men ser ut til å foretrekke fuktigere områder med rotvelter, steinur og rasmark. Den hekker også i områder med svært sparsom vegetasjon helt ute ved kysten.

Den norske hekkebestanden antas å bestå av mellom 350 000 og 700 000 par. Gjerdesmetten er ikke klassifisert som truet i den norske rødlista (livskraftig, LC). Samme klassifisering har arten også på den internasjonale rødlista.

Gjerdesmetten er følsom for kalde og snørike vintre, og bestanden kan bli betydelig redusert under slike forhold. Kombinasjonen av kulde, lite næring og korte dager for næringssøk er uheldig. Det virker imidlertid som bestanden er i stand til å bygge seg raskt opp igjen etter en slik reduksjon, noe som kan tilskrives høy kullstørrelse og flere kull i året.

Det er ikke uvanlig å påtreffe gjerdesmetten inne i bygninger på leting etter insekter og edderkoppdyr om vinteren. For bedre å kunne holde på varmen i kalde vinternetter, kan flere individer tilbringe natten sammen på et skjermet sted, som for eksempel i en fuglekasse.

Trekk

En del individer overvintrer i Norge, spesielt i kyststrøk i Sør-Norge. Mange trekker imidlertid ut av landet og overvintrer i Vest-Europa.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg