Gasslampe

Gasslampe i en park i Dublin, Irland.

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Gasslampe er en felles betegnelse på ulike lamper som fremstiller kunstig lys ved hjelp av en gassformig energikilde. Slike lamper var vanlige før de ble erstattet av elektrisk belysning.

Eksempler på former for gass som blir brukt for fremstilling av lys er metan (naturgass), propan, butan, kullos (karbonmonoksid), bygass, acetylen, etylen og hydrogen.

Lys blir fremstilt når gassen forbrennes. For enkelte gasser er lyset fra flammene i forbrenningsprosessen så sterkt at det kan brukes som lyskilde på en direkte måte. For andre typer gasser er det viktig at forbrenningen skjer med en høyest mulig temperatur. For disse produseres lyset på en indirekte måte ved at varmen fra flammene får et legeme til å gløde. Dette kalles for en termisk lysutsendelse. Eksempel på gasslampe med termisk lysutsendelse er kalklys som varmer opp brent kalk ved å forbrenne hydrogen.

Før elektrisitetsforsyningen var utbygd ble gasslamper brukt til både utendørs og innendørs belysning. Forutsetningen var imidlertid en stabil tilgang på gass. I flere av de større byene var det på den tiden utviklet en infrastruktur for distribusjon av gass, der gassen for det meste ble fremstilt som kullgass eller vedgass.

Det ble også utviklet en rekke mindre, mobile gasslamper, for eksempel karbidlampen, som ble mye brukt som hovedlys på biler, håndlykt og i tilknytning til gruvedrift. I dag er små gasslamper drevet med propan eller butan vanlig i bruk, særlig for fritidsformål.

Historikk

Gjennom store deler av menneskehetens historie var lyset fra en levende flamme det eneste botemidlet mot mørket. De første lyskildene var enkle bål og fakler.

Etter hvert ble det utviklet talglys og mer sofistikerte oljelamper. Talglys sendte ut lys ved å brenne talg eller voks, mens oljelampene brukte olje som ble utvunnet fra planter og dyr. Lyset som ble produsert var nok til å lese om kvelden, men utilstrekkelig for å lyse opp noe rom av betydning. Dertil var bruk av voks og olje forbundet med mye vedlikehold, som for eksempel regelmessig trimming av veken, og som en bærbar lyskilde var det stadig fare for søl. Samfunnet etterspurte bedre løsninger, og på slutten av 1700-tallet kom svaret i form av en gasslampe.

I 1790 begynte den skotske oppfinneren William Murdoch (1754–1839) å eksperimentere med brennbare gasser for å se om noen av dem kunne brukes som brensel for lamper. Det viste seg da at kullgass var den som ga den mest lyssterke flammen. Kullgass er en gass fremstilt av kull ved hjelp av tørrdestillasjon. Det hadde lenge vært kjent at denne gassen var brennbar, men det var Murdoch som først klarte å konstruere en lampe som tok denne gassen i bruk. For sitt første praktiske eksperiment valgte han sitt eget hjem der gassen ble tilført gjennom et rør. Eksperimentet ble fullført i 1792, og dette blir regnet for å være historiens første kommersielle bruk av gass for belysning.

Med gasslampene ble lyset kraftigere, og de avga mindre sot og lukt enn de tidligere oljelampene. Da et distribusjonsnett for bygass ble etablert i de store byene, ble gasslys den foretrukne form for både gatebelysning og innendørs belysning. Dette fikk stor betydning for samfunnet, både sosialt og for næringslivet. Med bedre belysning kunne forretninger og fabrikker ha lengre åpningstider, og med både utendørs gatelys og en bedret innendørs belysning ble det et økende natteliv i byene. Det ble også rapportert om nedgang i kriminaliteten som følge av den nye gatebelysningen.

Fra slutten av 1800-tallet ble gasslamper etter hvert erstattet av elektrisk lys. Gasslamper brukes fortsatt i områder uten tilgang til elektrisitet og i noen tilfeller for å gjenskape et historisk miljø.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg