Karbidlampe er en gasslampe hvor brennstoffet er bundet i kjemisk form, oftest som kalsiumkarbid, og som under trykk ved tilførsel av vann omdannes til gassen acetylen som brenner i luft med kraftig lysende flamme. Det dannes også en rest av overveiende kalsiumhydroksid.

Selve lampekroppen består av to over hverandre plasserte beholdere. Den underste beholderen inneholder kalsiumkarbid, mens den øverste inneholder vann som drypper i passende mengde ned i beholderen under. Den acetylengassen som dannes strømmer ut gjennom et kort rør som ender i en brenner, gjerne av keramikk. Bak flammen som oppstår er det vanligvis plassert et konkavt speil som forsterker belysningen i ønsket retning.  

Karbidlamper har vært i bruk siden begynnelsen av 1890-årene. De ble brukt til å belyse bygninger, som fyrlys, og som hovedlys på de første biler og sykler. Bærbare karbidlamper ble brukt som håndlykter og hodelykter, ikke minst i gruveindustrien på begynnelsen av 1900-tallet. Etter hvert ble karbidlampene fortrengt av elektrisk lys, men fikk en rennesanse under andre verdenskrig da det var stor knapphet på andre lyskilder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.