dvergkrokodille av G Drange/Biopix. CC BY NC 3.0

Dvergkrokodille, tidligere ansett som én art, nå ansett som tre ulike reptilarter i familien ekte krokodiller. De er meget små, inntil 1,9 meter lang og er sterkt pansret. De har en vid utbredelse i regnskogsområder i Vest og Sentral Afrika. Bestandene er ikke umiddelbart truet av utryddelse. 

Dvergkrokodillene blir inntil 1,8–1,9 meter lange. Voksne dyr har en jevnt mørk farge. Øynene har brun iris. Buken er gulaktig med mange svarte flekker. Yngre eksemplarer er lysere brune, med bånd på kropp og hale og gult mønster på hodet. Snuten er kort og avrundet. Den er kraftig pansret på nakke, rygg og hale, og også på buken. 

Dvergkrokodillene har tilhold i regnskog, der de lever i sumper, dammer og stilleflytende elver. De er en svært tilpasningsdyktige og tilbringer mye av dagen i huler den selv har gravd. Disse er ofte delvis under vann, ofte med åpningen under vannflaten.

Dvergkrokodiller har en vid utbredelse i Vest og Sentral Afrika, ofte i de samme områdene som panserkrokodillen.

Artene står ikke i umiddelbar fare for å dø ut. Bestanden er estimert til 25 000–100 000 individer. I enkelte områder har populasjonene gått sterkt tilbake, mens den ennå er vanlig i andre områder. Spesielt i Gambia og Liberia er den nesten utryddet. Den har blitt jaktet ganske sterkt for kjøttet, men også for skinnet, selv om det er av dårlig kvalitet.

I dag er dvergkrokodillene vernet, men dette vernet er dårlig håndhevet. Enkelte bestander er truet av habitatsødeleggelse. De reproduserer vellykket i fangenskap, men det har ikke vært noe oppdrett av dvergkrokodiller. Det foreligger heller ingen program for utsetting i områder med reduserte bestander.

Dvergkrokodillene søker etter mat nær vann eller av og til litt lenger inn i skogen. Menyen består av fisk, amfibier, krepsdyr og trolig virvelløse dyr fanget på land. I tørketiden blir matinntaket redusert. Bestanden i Kongo spiser mest fisk i regntiden og mest krepsdyr i tørketiden.

Dvergkrokodiller danner ikke grupper, men opptrer enkeltvis. I mai–juni, når regntiden starter, begynner byggingen av reirhaug. Arten legger 10 (20) egg, som klekkes etter 85–105 dager. Ved klekkingen er ungene 28 cm lange. Hunnen vokter reiret og ungene.

Genetiske studier av dvergkrokodillens systematikk har de senere år vist at det man mente var en art må splittes opp i tre forskjellige arter:

  • én ny foreløpig navnløs art som er endemisk for Afrika vest for Togo
  • O. tetraspis som er endemisk for Afrika fra Togo til Gabon
  • O. osborni som er endemisk for Kongobekkenet, inkludert Republikken Kongo, Den demokratiske republikken Kongo og det østlige Kamerun

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.