En database er i EUs databasedirektiv art 1 definert slik:

«en samling selvstendige verk, data eller annet materiale ordnet på en systematisk og metodisk måte som det er individuell adgang til ved elektroniske eller andre midler.»

Bestemmelsen er teknologinøytral og kan for eksempel omfatte et kortkartotek. Men det er datamaskinbaserte systemer som i praksis er viktige.

Hva omfattes av vernet

Det vi i dagligtale omtaler som database, kan deles opp i tre hovedkomponenter:

  • Det er et databasesystem, for eksempel MySQL, som er et programmeringsverktøy som brukes til å lage databaser.
  • Med dette lages en databaseapplikasjon, bestående av tabeller, skjermbilder, spørringer, osv. Det er en tom database.
  • Denne databasen fylles så med data.

Databasesystemet og databaseapplikasjonen er dataprogrammer, og er vernet som dette. Det særlige databasevernet gjelder de data som legges inn i basen, ikke programmene som brukes til å lage eller drive basen.

En database kan inneholde åndsverk, som i så fall er vernet på selvstendig grunnlag. Faktiske opplysninger er i seg selv ikke vernet.

Databaser og opphavsrett

Databaser kan være vernet av opphavsrett. Men det forutsetter at utvalg, sammenstilling og presentasjon av innholdet er resultat av en selvstendig, skapende innsats. Mange databaser er ikke det. Data er valgt ut etter klare og enkle kriterier.

Investeringsvern

Databasevernet er et investeringsvern. Databasevernet er i Norge en del av den såkalte «katalogregelen» i åndsverkloven § 24. Etter den norske loven er en base vernet når «innsamling, kontroll eller presentasjon av innholdet innebærer en vesentlig investering».

I direktivet kreves betydelig investering «i å skaffe, kontrollere eller presentere innholdet». I flere avgjørelser fra EU-domstolen er det slått fast at en betydelig investering i å produsere data ikke gir vern etter disse bestemmelsene. Å samle inn, systematisere og presentere data fra andre kilder gir grunnlag for vern, å presentere egne data i form av en database gjør det ikke.

Rettigheter

Databasevernet gir enerett til eksemplarfremstilling av vesentlige deler og til å gjøre vesentlige deler av basen tilgjengelig for allmennheten. Man har også vern mot gjentatt og systematisk eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring av uvesentlige deler av basen.

Vernetid

En database er vernet i 15 år etter utløpet av det år den ble fremstilt, eventuelt 15 år etter utløpet av det år den første gang ble offentliggjort. En database som jevnlig oppdateres vil i praksis ha et rullerende vern, ved at det stadig fremstilles nye versjoner av basen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg