En database er i EUs databasedirektiv art 1 definert slik:

"en samling selvstendige verk, data eller annet materiale ordnet på en systematisk og metodisk måte som det er individuell adgang til ved elektroniske eller andre midler."

Bestemmelsen er teknologinøytral og kan f.eks. omfatte et kortkartotek. Men det er datamaskinbaserte systemer som i praksis er viktige.

Det vi i dagligtale omtaler som database, kan deles opp i tre hovedkomponenter: Det er et databasesystem, f.eks. MySQL, som er et programmeringsverktøy som brukes til å lage databaser. Med dette lages en databaseapplikasjon, bestående av tabeller, skjermbilder, spørringer, osv. Det er en tom database. Denne fylles så med data. Databasesystemet og databaseapplikasjonen er dataprogrammer, og er vernet som dette. Det særlige databasevernet gjelder de data som legges inn i basen, ikke programmene som brukes til å lage eller drive basen.

En database kan inneholde åndsverk, som i så fall er vernet på selvstendig grunnlag. Faktiske opplysninger er i seg selv ikke vernet.

Databaser kan være vernet av opphavsrett. Men det forutsetter at utvalg, sammenstilling og presentasjon av innholdet er resultat av en selvstendig, skapende innsats. Mange databaser er ikke det. Data er valgt ut etter klare og enkle kriterier.

Databasevernet er et investeringsvern. Databasevernet er i Norge en del av den såkalte «katalogregelen» i åndsverkloven § 43. Denne er ikke fullt ut i samsvar med databasedirektivet. Etter den norske loven er en base bl.a. vernet når er "resultat av en større investering". I direktivet kreves betydelig investering "i å skaffe, kontrollere eller presentere innholdet". I flere avgjørelser fra EU-domstolen er det slått fast at en betydelig investering i å produsere data ikke gir vern etter disse bestemmelsene. Å samle inn, systematisere og presentere data fra andre kilder gir grunnlag for vern, å presentere egne data i form av en database gjør det ikke.

Databasevernet gir enerett til eksemplarfremstilling av vensentlige deler og til å gjøre vesentlige deler av basen tilgjengelig for allmennheten. Man har også vern mot gjentatt og systematisk eksemplarfremstilling og tiljgjengeliggjøring av uvesetlige deler av basen.

En databse er vernet i 15 år etter utløpet av det år den ble fremstilt, eventuelt 15 år etter utløpet av det år den første gang ble offentliggjort. En database som jevnlig oppdateres vil i praksis ha et rullerende vern, ved at det stadig fremstilles nye versjoner av basen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.