Fødselsnummer, identifikasjonsnummer, innført 1964 for personer bosatt i Norge, nå hjemlet i folkeregisterloven av 16. januar 1970 § 4. Et fødselsnummer har 11 sifre, hvorav de 6 første angir fødselsdato, de 5 siste utgjør personnummeret som består av 3 individsifre og 2 kontrollsifre. For kvinner er det siste individsifferet et partall.

Fødselsnummer er et rasjonaliseringstiltak som er tatt i bruk av myndighetene, Forsvaret, banker, forsikringsselskaper o.a. Etter hvert finnes det betydelige mengder opplysninger om hver enkelt norsk borger i både offentlige og private dataregistre. Her ligger følsomme data om helse, skatteforhold, forsørgelsesbyrde osv. Fordi fødselsnummeret er et meget entydig identifikasjonsmiddel, representerer muligheten for sammenkobling av slike registre ved hjelp av fødselsnummer en trussel for den enkeltes frihet. Personopplysningsloven av 14. april 2000 gjelder for behandling av personopplysninger som helt eller delvis skjer med elektroniske hjelpemidler, og annen behandling av personopplysninger når disse inngår eller skal inngå i et personregister. Loven bestemmer at fødselsnummer bare kan benyttes i behandlingen når det er saklig behov for sikker identifisering og metoden er nødvendig for å oppnå slik identifisering.

I spesielle tilfeller kan det i stedet for ordinært fødselsnummer brukes D-nummer eller H-nummer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.