Magnetbånd for masselagring av data brukes til sikkerhetskopiering, arkivering og transport. De store spolene som ble brukt fra1960-årene er i dag i hovedsak erstattet av kassettbåndlager. Båndet har et magnetiserbart belegg. Små magneter skrives i belegget for å representere binære tegn, 0 og 1. Verdien avgjøres av magnetens retning. Skriving og lesing skjer gjennom et skrive-/lesehode mens båndet passerer i stor fart og hvert skrive-/lesehode følger et spor på båndet.

Magnetbåndet er et sekvensielt medium, dvs. at for å finne en bestemt fil, må man lese alle foranstående filer fra båndets start. Magnetbånd er derfor lite egnet når filer skal leses i tilfeldig rekkefølge.  Stor kapasitet i forhold til pris gjør mediet attraktivt når store datamengder skal oppbevares sikkert over tid. Nye data må skrives etter data som allerede er skrevet. Hvis data i en fil blir endret, må hele filen skrives på nytt for å ta vare på endringen. En kan ikke endre noe midt inne i det som allerede er skrevet.

Magnetbåndstasjoner leser of skriver magnetbånd. I mange tiår ble magnetbåndene - ruller med magnetbånd - satt inn og tatt av båndstasjonen manuelt. Båndet måtte spoles tilbake før det kunne tas av. Håndtering av magnetbånd var en viktig grunn til at datasentre måtte eller burde ha døgnkontinuerlig bemanning.

 Etter hvert som magnetbånd på kassett fikk bedre kapasitet i perioden 1970 til 1990 tok de over for de åpne båndspolene. Kassettene gjorde det mulig å automatisere montering og demontering. Magnetbåndrobotene sto også for oppbevaringen av kassettene. Robotene gjorde magnetbånd tilgjengelig, uavhengig av datasentrets bemanning, og en kilde til feil ble borte. Det hendte at operatøren monterte feil bånd, og følgene kunne bli uopprettelige.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.