beaching (sjørett)

Det er stor risiko knyttet til beaching, både for helse og miljø. Et skipsskrog inneholder farlige stoffer og miljøgifter som asbest, oljer, kjemikalier, og tungmetaller. Lastrester om bord kan også være lettantennelige, eksplosive og/eller giftige. Ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjonen er arbeidet på beaching-anlegg blant de farligste jobbene i verden. Arbeidet utføres uten tilfredsstillende verneutstyr. Bruk av barnearbeid er også svært utbredt. Statistikken fra NGO Shipbreaking Platform viser at siden 2019 har 7751 skip blitt hugget opp på strender i India, Bangladesh og Pakistan, med 441 dødelige ulykker og 384 skadeulykker. Beaching gjøres uten utbygd infrastruktur som brygger, kraner, og havneanlegg med bestemt dybde. Dette bidrar til lokal forurensning, samt utslipp i havet. Beaching skiller seg derfor fra skipsresirkulering på anlegg som oppfyller minstekrav til HMS og avfallshåndtering.

Det finnes ikke et eksplisitt internasjonalt forbud mot beaching, men det stilles krav til forsvarlig skipsopphugging. Baselkonvensjonen gjelder for eksport av skip som farlig avfall. Baselforbudet (Basel Ban) forbyr eksport av farlig avfall til ikke-OECD land. Den internasjonale Hongkong-konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip stiller minstekrav til forsvarlig resirkulering av skip. EU har også vedtatt strenge regler for å regulere skipsresirkulering i EU og tredjeland (skipsopphuggingsforordning).

Beaching gjøres av økonomiske grunner. Etterspørselen etter resirkulert stål og andre gjenbruksmaterialer fra skip er høyere i Sør-Asia enn i OECD-land, slik at skipseiere tjener på å selge skip til opphugging. Beaching-anleggene har også høyere kapasitet enn resirkuleringsanlegg som tilfredsstiller minstekrav til sikkerhet og miljø. I 2015 var 78% av verdens tonnasje hugget opp på en strand i utviklingsland. Europeiske eiere representerer en andel på ca. 1/3.

Skipsfartens internasjonale karakter og utbredte bruk av bekvemmelighetsflagg gjør det vanskelig å avsløre og forhindre at skip sendes til beaching. En annen utfordring er at skipseiere kan selge skipet til et selskap (cash buyer) som selger skipet videre til et opphuggingsselskap.

I 2022 ble en norsk skipseier dømt til ubetinget fengsel for medvirkning til forsøk på utførsel av skip for skraping i Pakistan i strid med forurensningsloven og avfallsforskriften (Harrier-saken).

Norges Rederiforbund fraråder sine medlemmer å bruke anlegg som anvender beaching.

• sjørett

• Aftenbladet: Harrier-saken er bare toppen av isfjellet
• Advokatbladet: Norsk skipsreder dømt til seks måneders fengsel for beaching
• NGO Shipbreaking Platform
• Dagens Næringsliv: Beaching – Emneside