Vénus Khoury-Ghata

Faktaboks

Vénus Khoury-Ghata
Uttale

Korigata'

Født
22. oktober 1937
Vénus Khoury-Ghata er en produktiv franskspråklig forfatter som ofte formidler midtøstens kultur og historie.
Av /Grate Bokförlag.

Artikkelstart

Vénus Khoury-Ghata er en libanesisk forfatter som skriver på fransk. Hun kommer fra en familie av maronittiske kristne. Bøkene hennes kan leses som en kritikk av ulike former for religiøs intoleranse og som et forsvar for humanistiske og allmennmenneskelige verdier. I 1973 flyttet Khoury-Ghata til Frankrike, men forfatterskapet hennes er sterkt knyttet til fjellområdene i Nord-Libanon og til livet som bondebefolkningen der fører. Mange av bøkene hennes har en pessimistisk grunntone. Selv om hun ikke direkte behandler de politiske konfliktene i regionen hun kommer fra, skildrer hun ofte tradisjoner og holdninger som disse konfliktene bunner i. Khoury-Ghatas forfatterskap er omfattende.

Biografi

Vénus Khoury-Ghata er født i byen Beharré i den nordre delen av Libanon. I 1957 giftet hun seg med en forretningsmann og flyttet til Beirut. To år senere ble hun valgt til Miss Beirut. Gjennom sitt første ekteskap kom hun inn i Libanons overklasse. Hennes annet ekteskap var med Jean Ghata, en fransk-libanesisk lege og vitenskapsmann som døde i 1981. Fra 1973 har hun vært bosatt i Frankrike der hun har arbeidet som forfatter og oversetter. Hun har blant annet oversatt en rekke artikler i tidsskriftet Europe Magazine til arabisk.

Forfatterskap

Khoury-Ghatas har foruten lyrikk og romaner utgitt barnelitteratur og bøker som forteller om Midtøstens historie og kultur. Flere av de seneste bøkene hennes forener fakta og fiksjon. De henter også i større grad enn tidligere emnene sine fra andre regioner enn Midt-Østen.

Lyrikk

Khoury-Ghata debuterte som lyriker i 1966 med samlingen Les Visages inachevés («De ufullførte ansiktene»). Året etter kom samlingen Terres stagnantes («Stillestående jord») som innebar et gjennombrudd for henne som lyriker. Etter dette har hun utgitt en rekke diktsamlinger, og flere av dem har oppnådd stor anerkjennelse. I 1997 samlet hun diktene hun var mest tilfreds med i Anthologie personelle. («Personlig antologi») som kom i ny utgave i 2009.

Av hennes diktsamlinger utgitt på 2000-tallet kan nevnes Alphabets de sable (2000, «Alfabeter av sand") »og Où vont les arbres? (2011, «Hvor går trærne hen?»). Særlig den siste av disse samlingene har befestet hennes omdømme som en av Libanons viktigste lyrikere. Khouy-Ghata har også utgitt diktsamlinger for barn, for eksempel La Voix des arbres (1999, «Trærnes stemme»).

Romaner om kvinner og deres skjebner

Khoury-Ghata er også blitt meget kjent som romanforfatter. Romanene hennes er blant annet preget av stor variasjon når det gjelder emner. Hun debuterte som romanforfatter med Les Inadaptés («De utilpassede») som kom ut i 1971. En av de mest kjente blant de tidligste romanene hennes er Mortemaison (1986, "Dødshus"). Boken handler om en enke som forsøker å finne ut mest mulig om hvem hennes avdøde ektemannen virkelig var. Resultatet av undersøkelsene blir overraskende for henne, og også tragisk, men fortellingen inneholder på samme tid adskillige komiske elementer.

Les fiancés de Cap Ténès (1996 "De trolovede fra Cap Ténès") er en av Khoury-Ghatas mest kjente bøker. Det er en historisk roman fra tiden rundt år 1800. Fem unge franske kvinner som har levd i utlandet er på vei til sitt hjemland for å gifte seg. Men båten forliser, og de ender i Nord-Afrika. Her blir deres skjebner helt andre enn hva de selv hadde ventet for sine liv. Blant annet vil den unge jenta som skulle gå i kloster, til slutt ende som frihetskjemper.

I Une maison au bord des larmes (1998, «Et hus ved kysten av tårer») er hovedpersonene to søsken som i Beirut på 1950-tallet bor sammen med en tyrannisk far. Begge drømmer om å bli forfattere, men faren ødelegger fullstendig sønnens skaperevne og -vilje. Søsteren hans skriver derimot ned sin historie om en tragisk barndom og om broren som hun satte så høyt og mistet så tidlig. Denne boken regnes blant de mest selvbiografiske i Khoury-Ghatas forfatterskap, og også blant hennes mest engasjerende.

Sept pierres pour la femme adultère (2007, «Syv steiner til den utro hustru»), som er et angrep på steining av kvinner som har brutt ut fra ekteskapet, regnes også blant Khoury-Ghatas viktigste bøker.

Romaner plassert i Sovjetunionen

I flere av Khoury-Ghatas seneste bøker er handlingen lagt til Sovjetunionen før Jernteppets fall. I Les derniers jours de Mandelstam (2015, «Mandelstams siste dager») er hovedpersonen den russisk-jødiske lyrikeren Osip Mandelstam. Han kritiserte Stalin i skriftene sine og derfor ble han tatt av dage av regimet.

Marina Tsvétaïeva: Mourir à Elabouga (2019, «Marina Tsvetajeva: Om å dø i Elabouga») skildrer skjebnen til en av Sovjetunionens store kvinnelige lyrikere på denne tiden. Tsvetajeva huskes nå først og fremst for sin intense kjærlighetslyrikk, men også hun ble den gang oppfattet som så politisk ukorrekt at hun ble henrettet i 1941.

Kortere tekster

Vénus Khoury-Ghata utgav i 2001 en novellesamling, Zarifé la folle («Zarifé, den gale kvinnen»). Hun har også utgitt samlinger med korttekster som billedkunstnere har illustrert.

Utmerkelser

Både i Libanon og i Frankrike har Khoury-Ghata mottatt flere utmerkelser for sitt forfatterskap. Det er særlig lyrikken hennes som har fått priser: Blant annet ble hun i 2009 tildelt Det franske Akademiets store lyrikkpris, og i 2011 Goncourtprisen for lyrikk. I begge tilfeller fikk hun utmerkelsene for sitt lyriske forfatterskap som helhet. I 2016 ble biografien om Osip Mandelstam kåret til årets beste franskspråklige biografi.

Khoury-Ghatas romaner er oversatt til en rekke språk. Flere av dem finnes i engelsk oversettelse. Også deler av Khoury-Ghatas lyrikk er blitt gjendiktet til engelsk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg