Khoury-Ghata er også blitt meget kjent som romanforfatter. Romanene hennes er blant annet preget av stor variasjon når det gjelder emner. Hun debuterte som romanforfatter med Les Inadaptés («De utilpassede») som kom ut i 1971. En av de mest kjente blant de tidligste romanene hennes er Mortemaison (1986, "Dødshus"). Boken handler om en enke som forsøker å finne ut mest mulig om hvem hennes avdøde ektemannen virkelig var. Resultatet av undersøkelsene blir overraskende for henne, og også tragisk, men fortellingen inneholder på samme tid adskillige komiske elementer.
Les fiancés de Cap Ténès (1996 "De trolovede fra Cap Ténès") er en av Khoury-Ghatas mest kjente bøker. Det er en historisk roman fra tiden rundt år 1800. Fem unge franske kvinner som har levd i utlandet er på vei til sitt hjemland for å gifte seg. Men båten forliser, og de ender i Nord-Afrika. Her blir deres skjebner helt andre enn hva de selv hadde ventet for sine liv. Blant annet vil den unge jenta som skulle gå i kloster, til slutt ende som frihetskjemper.
I Une maison au bord des larmes (1998, «Et hus ved kysten av tårer») er hovedpersonene to søsken som i Beirut på 1950-tallet bor sammen med en tyrannisk far. Begge drømmer om å bli forfattere, men faren ødelegger fullstendig sønnens skaperevne og -vilje. Søsteren hans skriver derimot ned sin historie om en tragisk barndom og om broren som hun satte så høyt og mistet så tidlig. Denne boken regnes blant de mest selvbiografiske i Khoury-Ghatas forfatterskap, og også blant hennes mest engasjerende.
Sept pierres pour la femme adultère (2007, «Syv steiner til den utro hustru»), som er et angrep på steining av kvinner som har brutt ut fra ekteskapet, regnes også blant Khoury-Ghatas viktigste bøker.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.