Tysklandsbrigaden var satt inn i Storbritannias okkupasjonssone, nordvest i Tyskland, og var underlagt britisk militær kommando. Tysklandskommandoen var ansvarlig for kontakten både med de britiske okkupasjonsmyndigheter i Tyskland på vegne av norske militære myndigheter og kontakten hjemover gjennom Hærens overkommando (HOK). I motsetning til brigaden, som sto under britisk operativ kommando (underlagt British Army of the Rhine, BAOR), var Tysklandskommandoen et nasjonalt element under norsk kommando. En tilsvarende ordning ble senere fulgt ved senere internasjonale operasjoner.
Sjefen for Tysklandskommandoen var brigadesjefens øverste sjef med unntak av alt som hadde med okkupasjonsoppgavene til Tysklandsbrigaden å gjøre. Tysklandskommandoen hadde framfor alt ansvar for planlegging av brigadens utdanningsprogram i Tyskland, herunder feltøvelsen på tampen av hver kontingent. En annen hovedoppgave var kontakten med britene for å sikre brigaden forsyninger. Blant oppgavene til kommandoen hørte også sanitet, samband og velferd.
Avviklingen av den norske innsatsen i Tyskland skjedde parallelt med oppbyggingen av to stående brigader i Norge. Tysklandsbrigaden ble lagt ned, og Brigaden i Nord-Norge ble opprettet, i 1953. Som ledd i etableringen av Brigaden i Nord-Norge ble den operative delen av Tysklandskommandoen i første halvår 1952 tilført stillinger som parallelt tilhørte det nye ledelseselementet som skulle settes inn i Nord-Norge: 6. divisjonskommando. Samtidig ble den tilført et mindre antall danske offiserer og korporaler.
En vesentlig endring i oppdraget til kommandoens sjef inntrådte som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen og framveksten av den kalde krigen. Mens de norske styrkene i utgangspunktet skulle støtte den britiske okkupasjonsmyndigheten i den allierte okkupasjonen av Tyskland, ble dette fra 1950 utvidet, og i praksis endret, til å forsvare Danmarks sørgrense. Dette skjedde etter at NATO var etablert, med norsk og dansk – og britisk – medlemskap i 1949. Sjefen for Tysklandskommandoen fikk da i oppdrag å utarbeide planer for motstand mot en eventuell sovjetisk framrykking vestover, og så langt som mulig holde Schleswig-Holstein. Parallelt fikk han fra norske myndigheter i oppdrag å utarbeide evakueringsplaner for de norske styrkene, over havner i Belgia og Nederland.
I 1951 ble Tysklandskommandoen underlagt NATOs nye Nordkommando, med operativt ansvar derigjennom for NATOs felles forsvar av Schleswig-Holstein. Til disposisjon hadde han de britiske, danske og norske styrker som var utplassert i området, med Tysklandsbrigaden som hovedtyngden. Disse inngikk da i den allierte dekningsstyrken kalt The South Jutland Land Covering Force. Fra 1. april 1951 ble dekningsstyrken underlagt NATOs øverstkommanderende i Europa (SACEUR). I desember 1951 overtok den nye Nordkommandoen i Oslo det operative ansvaret for styrkene i Schleswig-Holstein.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.