Tysklandskommandoen

Fra avskjedsparaden til Tysklandskommandoen, våren 1953, forut for uttrekking tilbake til Norge.
Parade. av . Gjengitt med tillatelse

Tysklandskommandoen var et militært ledelseselement som inngikk i det samlede norske styrkebidraget som deltok i den allierte okkupasjonen av Tyskland etter andre verdenskrig, 1947–1953. Kommandoen besto av rundt 200 personer, ledet av en generalmajor.

Tysklandskommandoen (TK) hadde, på vegne av norske militære myndigheter, det administrative ansvaret for Tysklandsbrigaden og utgjorde hovedstyrken i det norske bidraget. Tysklandskommandoen hadde samtidig det juridiske ansvaret for alt norsk personell, som samlet sett ble benevnt Tysklandskontingenten.

Oppgaver og ansvar

Tysklandsbrigaden var satt inn i Storbritannias okkupasjonssone, nordvest i Tyskland, og var underlagt britisk militær kommando. Tysklandskommandoen var ansvarlig for kontakten både med de britiske okkupasjonsmyndigheter i Tyskland på vegne av norske militære myndigheter og kontakten hjemover gjennom Hærens overkommando (HOK). I motsetning til brigaden, som sto under britisk operativ kommando (underlagt British Army of the Rhine, BAOR), var Tysklandskommandoen et nasjonalt element under norsk kommando. En tilsvarende ordning ble senere fulgt ved senere internasjonale operasjoner.

Sjefen for Tysklandskommandoen var brigadesjefens øverste sjef med unntak av alt som hadde med okkupasjonsoppgavene til Tysklandsbrigaden å gjøre. Tysklandskommandoen hadde framfor alt ansvar for planlegging av brigadens utdanningsprogram i Tyskland, herunder feltøvelsen på tampen av hver kontingent. En annen hovedoppgave var kontakten med britene for å sikre brigaden forsyninger. Blant oppgavene til kommandoen hørte også sanitet, samband og velferd.

Avviklingen av den norske innsatsen i Tyskland skjedde parallelt med oppbyggingen av to stående brigader i Norge. Tysklandsbrigaden ble lagt ned, og Brigaden i Nord-Norge ble opprettet, i 1953. Som ledd i etableringen av Brigaden i Nord-Norge ble den operative delen av Tysklandskommandoen i første halvår 1952 tilført stillinger som parallelt tilhørte det nye ledelseselementet som skulle settes inn i Nord-Norge: 6. divisjonskommando. Samtidig ble den tilført et mindre antall danske offiserer og korporaler.

En vesentlig endring i oppdraget til kommandoens sjef inntrådte som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen og framveksten av den kalde krigen. Mens de norske styrkene i utgangspunktet skulle støtte den britiske okkupasjonsmyndigheten i den allierte okkupasjonen av Tyskland, ble dette fra 1950 utvidet, og i praksis endret, til å forsvare Danmarks sørgrense. Dette skjedde etter at NATO var etablert, med norsk og dansk – og britisk – medlemskap i 1949. Sjefen for Tysklandskommandoen fikk da i oppdrag å utarbeide planer for motstand mot en eventuell sovjetisk framrykking vestover, og så langt som mulig holde Schleswig-Holstein. Parallelt fikk han fra norske myndigheter i oppdrag å utarbeide evakueringsplaner for de norske styrkene, over havner i Belgia og Nederland.

I 1951 ble Tysklandskommandoen underlagt NATOs nye Nordkommando, med operativt ansvar derigjennom for NATOs felles forsvar av Schleswig-Holstein. Til disposisjon hadde han de britiske, danske og norske styrker som var utplassert i området, med Tysklandsbrigaden som hovedtyngden. Disse inngikk da i den allierte dekningsstyrken kalt The South Jutland Land Covering Force. Fra 1. april 1951 ble dekningsstyrken underlagt NATOs øverstkommanderende i Europa (SACEUR). I desember 1951 overtok den nye Nordkommandoen i Oslo det operative ansvaret for styrkene i Schleswig-Holstein.

Kvinnelige soldater

Et politisk omstridt spørsmål under etableringen av det norske bidraget til Tyskland, var deltakelsen av kvinnelige soldater, såkalte K-soldater. Dette ble foreslått til ikke-stridende funksjoner under TK, men til slutt avvist av Stortinget. Et unntak ble likevel gjort for fem kvinner som inngikk det sanitetslaget (Nor Wing) som ble innplassert ved det britiske militærsykehuset i Braunschweig; senere ved de britiske hospitalene i Hannover og Hamburg. Derimot godkjente Stortinget av det ble sendt ned såkalt "modne kvinner" (over 40 år), for å drive kantinetjenesten. En fenrik tjenestegjorde i kommandoens stab. Også kvinnelige kontorassistenter ble etter hvert tillatt.

Ledelse

Generalmajor Bjørn Christophersen, Tysklandskommandoens siste sjef (1952–1953), under en oppstilling.
Tysklandskommandoen. av . Gjengitt med tillatelse

Tysklandskommandoens første sjef, fra januar 1947, var generalmajor Wilhelm von Tangen Hansteen, som i oktober 1948 ble avløst av generalmajor Ragnvald Roscher Nielsen. Han ble i 1949 etterfulgt av generalmajor Arne Dagfin Dahl, som i 1950 ble avløst av generalmajor Hans Reidar Holtermann. De to sistnevnte hadde begge utmerket seg for sin deltakelse i motstanden mot den tyske invasjonen av Norge, våren 1940: Holtermann ledet som sjef for Hegra festning forsvaret av denne; Dahl ledet Alta bataljon i kampene ved Narvik. Den siste sjefen var generalmajor Bjørn Olafsøn Christophersen, som tidligere hadde vært brigadesjef (Brigade nr. 502).

Den avsluttende parade for den norske Tysklandskontingenten ble avholdt på flyplassen Schleswig Land, 11. april 1953, mønstret av kronprins Olav.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Breidlid, Olav og Ernst Olav Bjørkevik. (1996). De norske styrker i Tyskland 1947–1953. Fra okkupasjon til forsvar av tysk jord. Erlanders forlag.
  • Bruvik, Kåre, Olav J. Olsen og Jan Rakner (red). (1988). Den norske Tysklandsbrigade 1947–1953. Til Tyskland for freden. Tysklandsbrigadenes Veteranforening.
  • Rolstad, Leif C. (1983). Tysklandsbrigaden. H. Aschehoug & Co.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg