Hegra festning

Hovedporten til Hegra festning. Statuen viser major Holtermann, som ledet en styrke på 250 mann og én kvinne i kamp mot tyskerne i 20 dager våren 1940.

/Forsvarsbygg.
Lisens: Brukerspesifisert
En av kanonene på fortet. Tyskerne tok de opprinnelige kanonene med seg da de forlot stedet i 1940. Dagens kanoner i anlegget er panservernkanoner som tidligere var plassert i Nordfjord. De er tilnærmet identiske med de forhenværende kanonene på Hegra. I bakgrunnen sees et av de to kommandotårnene i anlegget. Begge ble skadet i det tyske bombardementet, og er blitt symboler for motstandskampen i 1940.

Hegra festning, tidligere også kalt Ingstadkleiven fort og De stjørdalske befestninger, ligger i Stjørdal kommune i Trøndelag, drøyt tre km øst for Hegra stasjon. Anlegget ble bygd i årene etter 1905 som del av Stjørdal og Verdal befestninger.

Hegra var et av de mest påkostede militære anlegg for sin tid og ble bygget som et sperreanlegg som skulle sikre landtilgangene mot Trondheim fra øst. Ved ferdigstillelsen i 1910 var det en stor begivenhet både politisk og militærstrategisk. Anlegget inngikk i en ny befestet forsvarslinje langs grensen mot Sverige og var del av en ny nasjonal forsvarsplan. Det ble stilt i reserve 1926 uten å ha vært benyttet i strid.

April og mai 1940

Hegra festning er i dag særlig kjent for hendelsene i april og mai 1940, da daværende major (Hans) Reidar Holtermann med en styrke på cirka 250 mann – og én kvinne – motsto okkupasjonsmaktens stadige angrep i mer enn tre uker. Fortets skyts var ved krigsutbruddet demontert, men var lagret på fortet og ble til stor nytte for forsvarerne da de kjempet mot infanteri, artilleri og fly. Men festningen ble tungt angrepet og anlegget ble etter hvert betydelig skadet. I kampene mistet til sammen syv nordmenn livet, og med en svært vanskelig forsyningssituasjon, helt omringet av fienden, måtte festningen kapitulere 5. mai.

Kampene ved Hegra ble kjent ut over Norges grenser og representerte en viktig oppmuntring for den norske motstandskampen.

Museum

I dag er Hegra festning et idyllisk museumsanlegg, samtidig som det er et sterkt symbol på norsk motstand mot den tyske okkupasjonen av Norge. Anlegget er definert som et av Norges 14 nasjonale festningsverk og forvaltes av Staten ved Forsvarsbygg. Det er vedtatt at anlegget skal fredes formelt.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Brox, Karl H.: Kampen om Hegra, 1988, isbn 82-05-17716-3, Finn boken
  • Grimnes, Ole Kristian: Kampen om Hegra, 2. utg., 1994, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg