Hegra festning, Ingstadkleiven fort, 3 km sør for Hegra stasjon, bygd i årene etter 1905 som del av Stjørdal og Verdal befestninger.

Hegra var et av de mest påkostede militære anlegg for sin tid og ble bygget som et sperreanlegg som skulle sikre landtilgangene mot Trondheim fra øst. Ved ferdigstillelsen i 1910 var det en stor begivenhet både politisk og militærstrategisk. Anlegget inngikk i en ny befestet forsvarslinje langs grensen mot Sverige og var del av en ny nasjonal forsvarsplan. Det ble stilt i reserve 1926 uten å ha vært benyttet i strid.

Hegra festning er i dag særlig kjent for hendelsene i april og mai 1940, da daværende major (Hans) Reidar Holtermann med en styrke på ca. 250 mann – og én kvinne – motsto okkupasjonsmaktens stadige angrep i mer enn tre uker. Fortets skyts var ved krigsutbruddet demontert, men lagret på fortet og ble til stor nytte for forsvarerne da de kjempet mot infanteri, artilleri og fly. Men festningen ble tungt angrepet og anlegget ble etter hvert betydelig skadet. I kampene mistet til sammen syv nordmenn livet, og med en svært vanskelig forsyningssituasjon, helt omringet av fienden, måtte festningen kapitulere 5. mai.

Kampene ved Hegra ble kjent ut over Norges grenser og representerte en viktig oppmuntring for den norske motstandskampen.

I dag er Hegra festning et idyllisk museumsanlegg, samtidig som det er et sterkt symbol på norsk motstand mot den tyske okkupasjonen av Norge. Anlegget er definert som et av Norges 14 nasjonale festningsverk og forvaltes av Staten ved Forsvarsbygg. Det er vedtatt at anlegget skal fredes formelt.

Norges 14 nasjonale festningsverk (Forsvarsbygg)

  • Brox, Karl H.: Kampen om Hegra, 1988, isbn 82-05-17716-3, Finn boken
  • Grimnes, Ole Kristian: Kampen om Hegra, 2. utg., 1994, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.