Oslo - samferdsel

Her går jernbanesporene mellom Haugenstua og Høybråten. De fleste østgående tog passerer her. Dette er i Oslo nordøst.
Haugenstua-Høybråten
Lisens: CC BY SA 3.0

Ring 3

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Flytrafikk

Trafikken over Oslo lufthavn Gardermoen kommer fra hele landet, og den er et viktig knutepunkt ikke bare i den innenlandske trafikken, men i sammenknytningen av denne og trafikken på utlandet. Oslo lufthavn er Norges klart viktigste internasjonale lufthavn med 27,5 mill. passasjerer i 2017 hvorav 15,8 mill. i rutetrafikk på utlandet og 11,6 mill. innenlands. Resten er transitt- og chartertrafikk.

Passasjertrafikken med båt til utlandet er betydelig, med ruter til København, Frederikshavn og Kiel. Den omfattet 2017 i alt 2,37 mill. passasjerer.

Jernbane

Grorud stasjon i solnedgang. Grorud er en bydel i Oslo nordøst.
Grorud stasjon
Lisens: CC BY SA 3.0
Haugenstua stasjon i Oslo nord
Haugenstua stasjon
Lisens: CC BY SA 3.0

Toget i fart mot Høybråten i Oslo nord

Høybråten
Lisens: CC BY SA 3.0

Den første jernbanen i Norge (Oslo–Eidsvoll) ble åpnet 1854. Siden ble jernbanenettet utbygd med Oslos to jernbanestasjoner, Østbane- og Vestbanestasjonen, som utgangspunkt. Jernbanen har siden 1920-årene betydd mye for lokaltrafikken mellom Oslo og Akershus. Lokalstrekningene Oslo–Lillestrøm, Oslo–Ski og Oslo–Sandvika fikk dobbeltspor mellom 1900 og 1920-årene. Dobbeltsporet videre Sandvika–Drammen ble fullført 1972, Ski–Moss ble fullført i slutten av 1990-årene. Et viktig skritt fremover ble gjort med byggingen av dobbeltsporet tunnel Skøyen–Oslo Sentralstasjon (1980), som knytter sammen de vestlige linjene til de øvrige. Den nye Oslo Sentralstasjon ble gradvis tatt i bruk 1980–86, og med flytogterminal for Gardermobanen i 1988/99.

Den nye Follobanen, dobbeltsporet mellom Oslo S og Ski, står ferdig 2021. Den 22 km lange banen består hovedsakelig av en ny jernbanetunnel, som er Norges lengste med 19,5 km.

Veiutbyggingen

Det er satset stort på veibygging fra 1980-årene, bl.a. ved hjelp av bompengefinansiering (bompengeringen rundt Oslo sentrum fra 1990). Det har vært stor anleggsvirksomhet bl.a. i strøket Gamlebyen–Vålerenga, under Oslo sentrum (Fjellinjen), og rundt sentrumsområdet bl.a. Ring 1 og i Gamle Oslo samt på Store Ringvei (Ring 3). Det største veiprosjektet i Oslo på 2000-tallet er krysningen av Bjørvika i en undersjøisk fjelltunnel som knytter hovedveiene fra øst og sør sammen. Operatunnelen er fellesbetegnelsen på veitunnelsystemet under Oslo sentrum, fra Filipstad til Ryenkrysset. Systemet består av Festningstunnelen, Bjørvikatunnelen, Ekebergtunnelen og Svartdalstunnelen.

Busser og sporveier

Disse utgjør en helt nødvendig del av samferdselen innenfor bygrensen. Den første hestedrevne sporvogn ble satt i drift 1875, og sporveiene ble elektrifisert fra 1894 (Nordens første elektriske sporvei), og i 1899 gikk den siste hestesporvognen. I slutten av 1930-årene var sporveinettet tett i indre by, og den første tverrgående busslinjen gjennom byen ble åpnet 1931. Siden 1960-årene er mange trikkelinjer nedlagt. Noen av de nedlagte trikkelinjene er erstattet med busser. I 1999 ble en ny trikkelinje til det nye Rikshospitalet åpnet. De senere år er det innført faste 5- og 10-minutters intervall mellom avgangene på flere sporvognsstrekninger, noe som har gitt trafikkvekst.

Forstadsbaner og tunnelbaner

Majorstua i Oslo vest er et viktig knutepunkt for t-banene som kommer fra øst og vest. T-banene kjører tvers gjennom byen og binder byen sammen.
Majorstua - T-banenes møtested
Lisens: CC BY SA 3.0
T-banen er et typisk Oslo-fenomen og den binder øst-vest og syd-nord sammen. På bildet passerer t-banen Ammerud en vakker høstdag.
T-banen passerer Ammerud på vei til sentrum
Lisens: CC BY SA 3.0

Holmenkollbanen ble som Nordens første forstadsbane åpnet fra Majorstuen til Holmenkollen (Besserud) i 1898 og forlenget til Frognerseteren i 1916. Banen var dels en forstadsbane til villastrøkene i vest, dels et transportmiddel for friluftsliv i Holmenkollåsen og Nordmarka. De øvrige vestlige forstadsbanene ble bygd ut og åpnet etappevis til Røa og Sognsvann i perioden 1912–35, og tunnelen Nationaltheatret–Majorstuen stod ferdig 1928. Fra den første verdenskrig ble sporvognslinjene til forstedene bygd ut, 1917 kom Ekebergbanen i sør, 1926 Østensjøbanen i sørøst og 1934 Kjelsåsbanen i nord; Bærumsbanen i vest ble fullført til Lilleaker (Øraker) 1919, Haslum 1924 og Kolsås 1930.

Tidlig i 1950-årene ble det besluttet å bygge et tunnelbanenett til de nye drabantbyene i øst. Lambertseter- og Østensjøbanen ble åpnet som tunnelbane hhv. 1966 og 1967, Grorudbanen til Grorud 1966, Vestli 1975 og Furusetbanen trinnvis i 1970-årene til Ellingsrudåsen 1981. Østensjøbanen ble 1997 forlenget til Mortensrud i sør.

Et viktig ledd i banenettet er tunnelen som i 1970-årene ble bygd mellom Nationaltheatret og Jernbanetorget, som binder de østlige og vestlige baner sammen. Sentrum stasjon ble åpnet for trafikk i 1977, men stengt pga. vannlekkasjer i 1983 og gjenåpnet som Stortinget stasjon 1987. Alle tunnelbanelinjene ble ved hjelp av ombygginger på enkelte av de vestlige strekningene, samt ved innføring av nytt materiell, gjort gjennomgående øst–vest fra 1995.

I 2006 ble T-baneringen åpnet. Denne T-banestrekningen binder sammen Sognsvannsbanen og Grorudbanen, slik at T-banetogene kan kjøre en ringrute fra sentrum over Storo og Sinsen og tilbake til sentrum. I 2016 ble Lørenbanen åpnet, som kobler sammen Grorudbanen og T-baneringen. En ny vedtatt sentrumstunnel var 2019 under planlegging. Også en egen bane til Fornebu og forlengelse av Furusetbanen til Ahus er vedtatt gjennom Oslopakke 3.

Kommentarer (4)

skrev Sverre Olav Lundal

Det er også omfattande båt. og ferjetrafikk innan Oslo og til omegnskommunar på begge sider av fjorden

svarte Mari Paus

Takk for innspillet! Det bør absolutt inkluderes i artikkelen, jeg tipser fagansvarlig. Vennlig hilsen Mari i redaksjonen.

skrev Inga Baadshaug Eide

Burde ikke en artikkel om samferdsel i Oslo handle om hvordan folk reiser inn og ut av og rundt i Oslo? Da stusser jeg over at man begynner med å skrive om flytrafikk. Videre savner jeg tall for bruken av vei- og kollektivnettet. Ifølge den siste reisevaneundersøkelsen skjer 1/4 av reisene i Oslo til fots og 5 prosent med sykkel, men jeg finner ingenting om fortau og sykkelstier. Jeg foreslår å flytte flytrafikken til slutt, ta inn et avsnitt om fortau og gang- og sykkelveier og ta inn noen trafikk- og passasjertall enten i et avsnitt om reisevaner eller i de ulike avsnittene, og hjelper gjerne med å skrive det.

skrev Mari Paus

Hei! Takk for fine tips. Vi venter fortsatt på en oppdatering av denne artikkelen - jeg tipser fagansvarlig om dine innspill. Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg