Ring 3

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Trafikken over Oslo lufthavn Gardermoen kommer fra hele landet, og den er et viktig knutepunkt ikke bare i den innenlandske trafikken, men i sammenknytningen av denne og trafikken på utlandet. Oslo lufthavn er Norges klart viktigste internasjonale lufthavn med 14,9 mill. passasjerer i 2004 hvorav 5,4 mill. i rutetrafikk på utlandet og 5,7 mill. innenlands. Resten er transitt- og chartertrafikk. Dette utgjør 46 % av landets samlede flytrafikk.

Passasjertrafikken med båt til utlandet er betydelig, med ruter til København, Frederikshavn og Kiel. Den omfattet 2004 i alt 2,45 mill. passasjerer.

Den første jernbanen i Norge (Oslo–Eidsvoll) ble åpnet 1854. Siden ble jernbanenettet utbygd med Oslos to jernbanestasjoner, Østbane- og Vestbanestasjonen, som utgangspunkt. Jernbanen har siden 1920-årene betydd mye for lokaltrafikken mellom Oslo og Akershus. Lokalstrekningene Oslo–Lillestrøm, Oslo–Ski og Oslo–Sandvika fikk dobbeltspor mellom 1900 og 1920-årene. Dobbeltsporet videre Sandvika–Drammen ble fullført 1972, Ski–Moss ble fullført i slutten av 1990-årene. Et viktig skritt fremover ble gjort med byggingen av dobbeltsporet tunnel Skøyen–Oslo Sentralstasjon (1980), som knytter sammen de vestlige linjene til de øvrige. Den nye Oslo Sentralstasjon ble gradvis tatt i bruk 1980–86, og med flytogterminal for Gardermobanen i 1988/99. Oslo hadde 9,62 mill. reisende til/fra landets øvrige fylker (unntatt Akershus) og utlandet (2004). I tillegg var det 4,6 mill. reisende innenbys.

Det er satset stort på veibygging fra 1980-årene, bl.a. ved hjelp av bompengefinansiering (bompengeringen rundt Oslo sentrum fra 1990). Det har vært stor anleggsvirksomhet bl.a. i strøket Gamlebyen–Vålerenga, under Oslo sentrum (Fjellinjen), og rundt sentrumsområdet bl.a. Ring 1 og i Gamle Oslo samt på Store Ringvei (Ring 3). Det største veiprosjektet i Oslo på begynnelsen av 2000-tallet er krysningen av Bjørvika i en undersjøisk fjelltunnel som vil knytte hovedveiene fra øst og sør sammen med Fjellinjen.

Disse utgjør en helt nødvendig del av samferdselen innenfor bygrensen. Den første hestedrevne sporvogn ble satt i drift 1875, og sporveiene ble elektrifisert fra 1894 (Nordens første elektriske sporvei), og i 1899 gikk den siste hestesporvognen. I slutten av 1930-årene var sporveinettet tett i indre by, og den første tverrgående busslinjen gjennom byen ble åpnet 1931. Siden 1960-årene er mange trikkelinjer nedlagt. Noen av de nedlagte trikkelinjene er erstattet med busser. I 1999 ble en ny trikkelinje til det nye Rikshospitalet åpnet. Fra 2005 er det innført faste 5- og 10-minutters intervall mellom avgangene på flere sporvognsstrekninger, noe som har gitt trafikkvekst.

Holmenkollbanen ble som Nordens første forstadsbane åpnet fra Majorstuen til Holmenkollen (Besserud) i 1898 og forlenget til Frognerseteren i 1916. Banen var dels en forstadsbane til villastrøkene i vest, dels et transportmiddel for friluftsliv i Holmenkollåsen og Nordmarka. De øvrige vestlige forstadsbanene ble bygd ut og åpnet etappevis til Røa og Sognsvann i perioden 1912–35, og tunnelen Nationaltheatret–Majorstuen stod ferdig 1928. Fra den første verdenskrig ble sporvognslinjene til forstedene bygd ut, 1917 kom Ekebergbanen i sør, 1926 Østensjøbanen i sørøst og 1934 Kjelsåsbanen i nord; Bærumsbanen i vest ble fullført til Lilleaker (Øraker) 1919, Haslum 1924 og Kolsås 1930.

Tidlig i 1950-årene ble det besluttet å bygge et tunnelbanenett til de nye drabantbyene i øst. Lambertseter- og Østensjøbanen ble åpnet som tunnelbane hhv. 1966 og 1967, Grorudbanen til Grorud 1966, Vestli 1975 og Furusetbanen trinnvis i 1970-årene til Ellingsrudåsen 1981. Østensjøbanen ble 1997 forlenget til Mortensrud i sør.

Det viktigste leddet i banenettet er tunnelen Nationaltheatret–Sentralstasjonen, som binder de østlige og vestlige baner sammen. Sentrum stasjon ble åpnet for trafikk i 1977, men stengt pga. vannlekkasjer i 1983 og gjenåpnet som Stortinget stasjon 1987. Alle tunnelbanelinjene ble ved hjelp av ombygginger på enkelte av de vestlige strekningene, samt ved innføring av nytt materiell, gjort gjennomgående øst–vest fra 1995. Praktisk talt hele vognparken til T-banen vil bli skiftet ut 2007–09.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.