Oslo (samferdsel)

Her går jernbanesporene mellom Haugenstua og Høybråten. De fleste østgående tog passerer her. Dette er i Oslo nordøst.
Haugenstua-Høybråten
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Oslo er et samferdselsknutepunkt. Byens beliggenhet innerst i Oslofjorden gjør den til et naturlig endepunkt for de viktigste jernbanene og hovedveiene. Men beliggenheten representerer også begrensninger, og byen har store utfordringer med å avvikle trafikk både innen byen, den daglige pendlingen til omegnen og den regionale og nasjonale trafikken.

Rundt 180 000 arbeidstakere bosatt i andre kommuner har arbeid i Oslo (2019), men ikke alle pendler daglig. Omvendt har rundt 66 000 yrkestakere bosatt i Oslo arbeid utenfor bygrensen.

Sykkel- og gangveier

I Oslo har det vært en betydelig utbygging av sykkelveier. I 2020 passerte sykkelveinettet 200 km.

Oslo er en tett befolket by, og det legges til rette for å forflytte seg til fots eller på sykkel. Det har vært en betydelig utbygging av sykkelveier, og forholdene for syklister er blitt forbedret. I 2020 passerte sykkelveinettet 200 km. Samtidig er det lagt begrensninger på bilbruken i indre by, og antallet parkeringsplasser er redusert.

Veiutbyggingen

Ring 3

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Det er satset stort på veibygging fra 1980-årene, blant annet ved hjelp av bompengefinansiering. Bompengeringen rundt Oslo sentrum ble anlagt 1990. Det har vært stor anleggsvirksomhet blant annet i strøket Gamlebyen–Vålerenga, under Oslo sentrum (Fjellinjen), og rundt sentrumsområdet, blant annet Ring 1 og i Gamle Oslo samt på Store Ringvei (Ring 3) fra Ryen til Lysaker. Fra Ryen til Ulvenkrysset er den del av E6, fra Ulven til Bærums grense heter den riksvei 150. Veien fungerer som fordelingsåre med kryss med de viktigste radialveier i byen. Veien har vært under sterk utbygging, og det er blant annet bygd tunneler ved Ullern (1992), Smestad (1983), Tåsen (1999), Løren (2013) og Bryn (1969), samt en rekke utbygginger av veikryss i flere plan.

Det største veiprosjektet i Oslo på 2000-tallet har vært krysningen av Bjørvika i en undersjøisk fjelltunnel som knytter hovedveiene fra øst og sør sammen. Tunnelsystemet har fått fellesbetegnelsen Operatunnelen og strekker seg fra Filipstad i vest (E18) til Ryenkrysset i øst (E6). Systemet består av Festningstunnelen (1990, 1800 meter), Bjørvikatunnelen (2010, 1100 meter), Ekebergtunnelen (1995, 1500 meter) og Svartdalstunnelen (2000, 1600 meter). I tillegg merkes Vålerengtunnelen fra 1987. Den 800 meter lange tunnelen frigjorde store områder for byutvikling og gjorde bydelen til et attraktivt boligområde, samtidig som den (riksvei 190) knyttet sammen E18 i sentrum med E6 nordover.

Busser og sporveier

I Oslo står trikken fortsatt sterkt.
Av /Bahnbilder.
Lisens: CC BY NC SA 2.0

Busser og sporveier utgjør en helt nødvendig del av samferdselen innenfor bygrensen. Den første hestedrevne sporvognen ble satt i drift 1875, og sporveiene ble elektrifisert fra 1894 (Nordens første elektriske sporvei), og i 1899 gikk den siste hestesporvognen. I slutten av 1930-årene var sporveinettet tett i indre by, og den første tverrgående busslinjen gjennom byen ble åpnet 1931. Siden 1960-årene er mange trikkelinjer nedlagt. Noen av de nedlagte trikkelinjene er erstattet med busser. I 1999 ble en ny trikkelinje til det nye Rikshospitalet åpnet, og i 2020 åpnet en ny trikkelinje gjennom Bjørvika.

De senere årene er det innført faste 5- og 10-minutters intervall mellom avgangene på flere trikkelinjene, noe som har gitt trafikkvekst. I 2018 fraktet trikken 51 millioner passasjerer, omkring 14 prosent av all kollektivtransport i byen.

Forstadsbaner og t-baner

Majorstua i Oslo vest er et viktig knutepunkt for t-banene som kommer fra øst og vest. T-banene kjører tvers gjennom byen og binder byen sammen.
Majorstua - T-banenes møtested
Lisens: CC BY SA 3.0

Holmenkollbanen ble som Nordens første forstadsbane åpnet fra Majorstuen til Holmenkollen (Besserud) i 1898 og forlenget til Frognerseteren i 1916. Banen var dels en forstadsbane til villastrøkene i vest og dels et transportmiddel for friluftsliv i Holmenkollåsen og Nordmarka. De øvrige vestlige forstadsbanene ble bygd ut og åpnet etappevis til Røa og Sognsvann i perioden 1912–1935, og tunnelen Nationaltheatret–Majorstuen stod ferdig 1928. Fra den første verdenskrig ble sporvognslinjene til forstedene bygd ut, 1917 kom Ekebergbanen i sør, 1926 Østensjøbanen i sørøst og 1934 Kjelsåsbanen i nord; Bærumsbanen i vest ble fullført til Lilleaker (Øraker) 1919, Haslum 1924 og Kolsås 1930.

Tidlig i 1950-årene ble det besluttet å bygge et tunnelbanenett til de nye drabantbyene i øst. Lambertseter- og Østensjøbanen ble åpnet som tunnelbane i henholdsvis 1966 og 1967, Grorudbanen til Grorud i 1966, Vestli i 1975 og Furusetbanen trinnvis i 1970-årene til Ellingsrudåsen 1981. Østensjøbanen ble i 1997 forlenget til Mortensrud i sør.

Et viktig ledd i banenettet er tunnelen som i 1970-årene ble bygd mellom Nationaltheatret og Jernbanetorget, som binder de østlige og vestlige banene sammen. Sentrum stasjon ble åpnet for trafikk i 1977, men stengt på grunn av vannlekkasjer i 1983 og gjenåpnet som Stortinget stasjon i 1987. Alle tunnelbanelinjene ble ved hjelp av ombygginger på enkelte av de vestlige strekningene, samt ved innføring av nytt materiell, gjort gjennomgående øst–vest fra 1995.

I 2006 ble T-baneringen åpnet. Denne T-banestrekningen binder sammen Sognsvannsbanen og Grorudbanen, slik at T-banetogene kan kjøre en ringrute fra sentrum over Storo og Sinsen og tilbake til sentrum. I 2016 ble Lørenbanen åpnet, som kobler sammen Grorudbanen og T-baneringen. En ny vedtatt sentrumstunnel var i 2020 under planlegging. Også en egen bane til Fornebu og forlengelse av Furusetbanen til A-hus er vedtatt gjennom Oslopakke 3.

Jernbane

Haugenstua stasjon i Oslo nord
Haugenstua stasjon
Lisens: CC BY SA 3.0

Den første jernbanen i Norge (Oslo–Eidsvoll) ble åpnet 1854. Siden ble jernbanenettet utbygd med Oslos to jernbanestasjoner, Østbane- og Vestbanestasjonen, som utgangspunkt. Jernbanen har siden 1920-årene betydd mye for lokaltrafikken mellom Oslo og nabokommunene. Lokalstrekningene Oslo–Lillestrøm, Oslo–Ski og Oslo–Sandvika fikk dobbeltspor mellom 1900 og 1920-årene. Dobbeltsporet videre fra Sandvika til Drammen ble fullført i 1972, Ski–Moss ble fullført i slutten av 1990-årene. Et viktig skritt fremover ble gjort med byggingen av dobbeltsporet tunnel mellom Skøyen og Oslo Sentralstasjon (1980), som knytter sammen de vestlige linjene til de øvrige. Den nye Oslo Sentralstasjon ble gradvis tatt i bruk i 1980–1986, og ble utvidet med flytogterminal for Gardermobanen i 1999.

Den nye Follobanen, dobbeltsporet mellom Oslo S og Ski, står ferdig i 2021. Den 22 km lange banen består hovedsakelig av en ny jernbanetunnel, som er Norges lengste med 19,5 km.

Båt og ferjer

Fjordbåtene har siden midten av 1800-tallet fraktet både passasjerer og gods mellom byen og de omkringliggende landområdene. Mye av transporten ble senere overtatt av bussruter, men det går fortsatt rutebåter til øyene i Indre Oslofjord, og ferjeruten mellom Oslo (Aker brygge) og Nesoddtangen er en av landets mest trafikkerte båtruter. Det går også rutebåt til Asker og Drøbak.

Oslo Havn innerst i Oslofjorden er Norges største offentlige gods- og passasjerhavn. Passasjertrafikken med båt til utlandet er også betydelig, med ruter til København, Frederikshavn og Kiel.

Flytrafikk

Trafikken over Oslo lufthavn Gardermoen kommer fra hele landet, og den er et viktig knutepunkt ikke bare i den innenlandske trafikken, men i sammenknytningen av denne og trafikken på utlandet. Oslo lufthavn er Norges klart viktigste internasjonale lufthavn med 28,6 millioner passasjerer i 2019 og nesten 250 000 flybevegelser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (4)

skrev Sverre Olav Lundal

Det er også omfattande båt. og ferjetrafikk innan Oslo og til omegnskommunar på begge sider av fjorden

svarte Mari Paus

Takk for innspillet! Det bør absolutt inkluderes i artikkelen, jeg tipser fagansvarlig. Vennlig hilsen Mari i redaksjonen.

skrev Inga Baadshaug Eide

Burde ikke en artikkel om samferdsel i Oslo handle om hvordan folk reiser inn og ut av og rundt i Oslo? Da stusser jeg over at man begynner med å skrive om flytrafikk. Videre savner jeg tall for bruken av vei- og kollektivnettet. Ifølge den siste reisevaneundersøkelsen skjer 1/4 av reisene i Oslo til fots og 5 prosent med sykkel, men jeg finner ingenting om fortau og sykkelstier. Jeg foreslår å flytte flytrafikken til slutt, ta inn et avsnitt om fortau og gang- og sykkelveier og ta inn noen trafikk- og passasjertall enten i et avsnitt om reisevaner eller i de ulike avsnittene, og hjelper gjerne med å skrive det.

skrev Mari Paus

Hei! Takk for fine tips. Vi venter fortsatt på en oppdatering av denne artikkelen - jeg tipser fagansvarlig om dine innspill. Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg