Stabburet

Gunnar Nilsen startet i 1943 produksjonsvirksomhet i tilknytning til sin detaljforretning. Under andre verdenskrig ble det laget forskjellig type mat, alt avhengig av hva slags råvarer som var tilgjengelig. I hovedsak gikk det i fiskeprodukter.

Kjøtt var fortsatt rasjonert også etter krigen. Nilsen klarte likevel innimellom å få tak i kjøttprodukter. Blant annet kjøpte han opp et lager av hermetisk svinefett og svinekjøtt som lå igjen etter de tyske okkupantene. Sammen med amerikansk corned beef laget Stabburet fleskepølser, som ble en ettertraktet vare på Østlandet.

I slutten av 1940-årene utvidet Stabburet sin hermetikkprodukjson. Det ble i hovedsak laget hermetiske fiskeboller, fiskekaker, hvalpølser og hvalkjøttboller.

Etter at kjøttrasjoneringen ble opphevet i 1950, økte produksjonen av hermetiske kjøttvarer. Blant disse var Stabburets Leverpostei, som ble lansert i 1949. Den ikoniske leverposteiboksen ble i 1955 utstyrt med ansiktet til Per Christensen, sønnen til en av de ansatte på Stabburet. Siden den gang har utseendet på boksen vært nokså likt.

I 1957 overtok Stabburet East Norway Canning Co. i Fredrikstad. Fabrikken produserte hermetikkvarer som erter, bønner og spinat i tillegg til tradisjonell fiskehermetikk. De laget blant annet pir (småmakrell fanget på sommeren) som ble lagt i tomatsaus. Sommeren 1958 ble fangsten av pir så dårlig at Gunnar Nilsen og driftsleder Svein Jervell fant på ideen at de heller skulle bruke fileter av stor makrell i tomatsaus.

Stabbur-Makrell skulle vise seg å bli et lykkekast og et stort gullegg for bedriften. Den første blikkboksen med makrell i tomatsaus fra 1958 skiller seg, som leverposteiboksen, lite fra dagens; den er fortsatt gul og rød og med en makrell på lokket.

Stabbur-Nilsen brukte uortodokse metoder for å skaffe råvarer til selskapet. En var å begynte med griseavl. Han ønsket en magrere type gris enn den som var vanlig i Norge. På Stabburet ble oppdretten automatisert, og for grisene ble det spilt Hawaii-musikk, Beethoven og Bach. Alt for at de skulle holde seg rolige og ha det bra.

Grisene ble også «parfymert». Ikke fordi de skulle lukte godt, men fordi purkene ikke skulle bite i hjel de små ungene. I boken «Stabbur-Nilsen forteller» skriver Per Øyvind Heradstveit at «grisen puttes inn i den ene enden av fabrikken, og kommer ut som kjøttkaker i den andre. Det skal ikke bli annet igjen av dyret enn grisehylet!»

Stabburets fabrikk på Rygge ble etablert som Rygge Preserving, som drev sesongbasert produksjon av hermetiserte grønnsaker. Da selskapet overtok fabrikken i 1960, ble den lagt under Stabburet Canning. Driften ble da utvidet til helårsdrift, blant annet gjennom surkålproduksjon.

I 1961 overtok Stabburet firmaet Fredrikstad Preserving. Fem år senere bygde Stabburet produksjonsanlegget på Råbekken. Anlegget er senere utvidet i flere etapper, og dette er i dag det største produksjonsanlegget i Stabburet. I 1969 solgte Gunnar Nilsen Stabburet til Denofa Lilleborg.

Stabburet ble tilsluttet Borregaard-konsernet i 1975. Borregaard og Nora slo sammen sine matvaredivisjoner i 1984, som ble overtatt av Orkla i 1986.

Orkla har siden den gang omstrukturert mye av produksjonen i konsernet mellom de ulike land der Orkla eier anlegg. Stabburet-Makrell ble flyttet fra Øyenkilen ved Fredrikstad i 2008 til det store Abba-anlegget i Kungshamn, som Orkla overtok i 1995.

I 2024 har Orkla ni produksjonsanlegg i Norge, deriblant i Stranda, der pizzaen Grandiosa produseres. Stabburet er siden 2020 et varemerke i Orkla-konsernet.