Faktaboks

Offisielt navn
Stabburet
Organisasjonstype

aksjeselskap

Stiftet
1936
Stabburets logo
.

Stabburets grunnlegger Gunnar Nilsen ved fabrikkanlegget på Råbekken i Fredrikstad i 1966. I bakgrunnen er det velkjente Stabburet. Fabrikken var ved dette tidspunktet en av Nord-Europas mest moderne hermetikkfabrikker. Bygget kostet 25 millioner å oppføre og var tegnet av Arne Bang Larsen.

Stabburet er en norsk bedrift som produserer kjøttvarer, hermetikk og konserver. Noen kjente produkter er Stabburet Leverpostei, Stabbur-Makrell og Pizza Grandiosa. Nå er selskapet en del av Orklas merkevareportefølje.

Etablering

Gunnar Nilsen, bedre kjent som Stabbur-Nilsen, viste tidlig egenskaper som kremmer. Som 20-åring i 1933 startet han sin første butikk, Sigarforretningen Yo-Yo.

Tre år senere etablerte han en spesialforretning for ferdigmat. Etter en navnekonkurranse fikk denne navnet Stabburet.

I Stabburet solgte Nilsen røkt fisk, sild og makrell og ferdig fiskefarse som han den første tiden kvernet selv på bakrommet. Etter hvert ble husets kjeller brukt som en liten «fabrikk» hvor han og kona Hjørdis kokte syltetøy og marmelade om kvelder og på netter. På dagtid solgte de produktene i butikken.

Utvidelse under krigen

Gunnar Nilsen startet i 1943 produksjonsvirksomhet i tilknytning til sin detaljforretning. Under andre verdenskrig ble det laget forskjellig type mat, alt avhengig av hva slags råvarer som var tilgjengelig. I hovedsak gikk det i fiskeprodukter.

Rasjonering

Kjøtt var fortsatt rasjonert også etter krigen. Nilsen klarte likevel innimellom å få tak i kjøttprodukter. Blant annet kjøpte han opp et lager av hermetisk svinefett og svinekjøtt som lå igjen etter de tyske okkupantene. Sammen med amerikansk corned beef laget Stabburet fleskepølser, som ble en ettertraktet vare på Østlandet.

Stabburet Leverpostei

Stabburet Leverpostei med portrett av Per Christensen. Boksen er den første med barneansikt. Denne boksen ble først produsert i 1955, mens Stabburet Leverpostei kom i produksjon allerede i 1949.

I slutten av 1940-årene utvidet Stabburet sin hermetikkprodukjson. Det ble i hovedsak laget hermetiske fiskeboller, fiskekaker, hvalpølser og hvalkjøttboller.

Etter at kjøttrasjoneringen ble opphevet i 1950, økte produksjonen av hermetiske kjøttvarer. Blant disse var Stabburets Leverpostei, som ble lansert i 1949. Den ikoniske leverposteiboksen ble i 1955 utstyrt med ansiktet til Per Christensen, sønnen til en av de ansatte på Stabburet. Siden den gang har utseendet på boksen vært nokså likt.

Stabbur-Makrell

Stabbur-Makrell i original boks fra 1958.

I 1957 overtok Stabburet East Norway Canning Co. i Fredrikstad. Fabrikken produserte hermetikkvarer som erter, bønner og spinat i tillegg til tradisjonell fiskehermetikk. De laget blant annet pir (småmakrell fanget på sommeren) som ble lagt i tomatsaus. Sommeren 1958 ble fangsten av pir så dårlig at Gunnar Nilsen og driftsleder Svein Jervell fant på ideen at de heller skulle bruke fileter av stor makrell i tomatsaus.

Stabbur-Makrell skulle vise seg å bli et lykkekast og et stort gullegg for bedriften. Den første blikkboksen med makrell i tomatsaus fra 1958 skiller seg, som leverposteiboksen, lite fra dagens; den er fortsatt gul og rød og med en makrell på lokket.

Uortodokse metoder

Fra kjøttbolleproduksjonen på Fremskridt i 1950-årene. Fabrikken ble bygget under andre verdenskrig. Nilsen gikk mange runder med myndighetene for å få byggetillatelse. Byggetegningene ble «tolket feil» slik at fabrikken fikk en ekstra etasje.

Stabbur-Nilsen brukte uortodokse metoder for å skaffe råvarer til selskapet. En var å begynte med griseavl. Han ønsket en magrere type gris enn den som var vanlig i Norge. På Stabburet ble oppdretten automatisert, og for grisene ble det spilt Hawaii-musikk, Beethoven og Bach. Alt for at de skulle holde seg rolige og ha det bra.

Grisene ble også «parfymert». Ikke fordi de skulle lukte godt, men fordi purkene ikke skulle bite i hjel de små ungene. I boken «Stabbur-Nilsen forteller» skriver Per Øyvind Heradstveit at «grisen puttes inn i den ene enden av fabrikken, og kommer ut som kjøttkaker i den andre. Det skal ikke bli annet igjen av dyret enn grisehylet!»

Oppkjøp og kjøpt opp

Ølflaske laget i anledning sammenslåingen mellom Stabburet og Nora Matprodukter i 1984/1985. På flasken er korken merket Frydenlund, som da inngikk i Nora-konsernet. På flasken står det blant annet: «Innholdet er ikke ringere enn en vaskeekte, vannavstøtende og lett absorberbar KJÆRLIGHETSDRIKK. Tappet direkte fra en enestående kilde av samarbeidsvilje og pågangsmot.»

Gunnar Nilsen, som var avholdsmann og førte en aktiv kamp mot rusdrikker, hadde antagelig motsagt seg en slik flaske i Stabburets navn.

Stabburets fabrikk på Rygge ble etablert som Rygge Preserving, som drev sesongbasert produksjon av hermetiserte grønnsaker. Da selskapet overtok fabrikken i 1960, ble den lagt under Stabburet Canning. Driften ble da utvidet til helårsdrift, blant annet gjennom surkålproduksjon.

I 1961 overtok Stabburet firmaet Fredrikstad Preserving. Fem år senere bygde Stabburet produksjonsanlegget på Råbekken. Anlegget er senere utvidet i flere etapper, og dette er i dag det største produksjonsanlegget i Stabburet. I 1969 solgte Gunnar Nilsen Stabburet til Denofa Lilleborg.

Stabburet ble tilsluttet Borregaard-konsernet i 1975. Borregaard og Nora slo sammen sine matvaredivisjoner i 1984, som ble overtatt av Orkla i 1986.

Orkla

Orkla har siden den gang omstrukturert mye av produksjonen i konsernet mellom de ulike land der Orkla eier anlegg. Stabburet-Makrell ble flyttet fra Øyenkilen ved Fredrikstad i 2008 til det store Abba-anlegget i Kungshamn, som Orkla overtok i 1995.

I 2024 har Orkla ni produksjonsanlegg i Norge, deriblant i Stranda, der pizzaen Grandiosa produseres. Stabburet er siden 2020 et varemerke i Orkla-konsernet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Heradstveit, Per Øyvind (1978). Stabbur-Nilsen forteller, Gyldendal Norsk Forlag
  • Christensen, Finn (1961). Stabburet gjennom 25 år, Stabburet
  • Henriksen, Harald (1999). Stabbur-stubber, Stabburet AS

Faktaboks

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg