innmat

Brødskive med leverpostei
Leverpostei er et populært og tradisjonsrikt pålegg i Norge.
Av /Matprat.

Artikkelstart

Innmat er spiselige indre organer fra husdyr og vilt. Hvilke deler som brukes til menneskemat, varierer tradisjonelt mellom land. I Norge er det for det meste tunge, lever, hjerte, lunge, blod og nyre som brukes, i hovedsak til bearbeidede kjøttprodukter som leverpostei, spekepølser, pølser, lungemos og blodpudding. I tillegg brukes tarmer til pølseproduksjon. Noen andre typer innmat er vom, mage, jur og testikler, som det ikke er vanlig å bruke til menneskemat i Norge. Vom inngår imidlertid for eksempel som en sentral del av den tradisjonelle skotske matretten haggis.

Mye innmat brukes også i fôr til kjæledyr (hund og katt). I 2020 ble 66 prosent av innmaten fra norske slaktedyr benyttet til dette formålet. Innmat regnes i forskriftene som en kjøttråvare på lik linje med alle andre spiselige deler av dyret.

Historisk sett har innmat vært en viktig del av kostholdet i Norge. Innmat inneholder mange viktige næringsstoffer og var billigere enn kjøtt. Gamle norske kokebøker (Henriette Schønberg Erken) har mange sider med oppskrifter med bruk av innmat, det samme gjelder bøker i heimkunnskap brukt på barneskoler for 50 år siden. Bruk av innmat i kostholdet har avtatt gradvis i takt med den økonomiske velstanden i Norge. Beregnet forbruk av innmat per person er redusert fra 2,4 kilo av totalt kjøttforbruk i 1990 (6,2 prosent) til 1,9 kilo (3,6 prosent) i 2020. Bruk av innmat til mat til mennesker er viktig for å utnytte mest mulig av slaktedyret og på den måten bidra til en mer bærekraftig kjøttproduksjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg