Spanias nasjonalflagg har tre horisontale felter i rødt, gult og rødt. Det gule feltet er like bredt som de to røde til sammen. Riksvåpenet, som viser et kvadrert skjold med krone, er plassert til venstre for midten i det gule feltet. De fire feltene i riksvåpenet representerer de fire gamle spanske kongedømmene Castilla, León, Aragón og Navarra.
Flagget med riksvåpenet er både nasjonalflagg, statsflagg, handelsflagg og orlogsflagg. En variant uten riksvåpen er nasjonalflagg til privat bruk.
Populært kalles det spanske nasjonalflagget la Rojigualda, «rødt-og-gult», der gualda er folkelig navn på planten fargereseda.
Flagget ble innført som orlogsflagg 28. mai 1785 og har siden vært i bruk med varianter av riksvåpenet, unntatt da Spania var republikk fra 1931 til 1939. Det ble gjeninnført i områder erobret under borgerkrigen av general Francos opprørsstyrker i 1936, med andre versjoner av riksvåpenet. Etter at det konstitusjonelle monarkiet ble gjenopprettet i 1978, ble flagget med riksvåpenet i sin nåværende form vedtatt 5. oktober 1981, og til privat bruk det samme uten våpenet.
Fra 1785 til 1927 hadde landet et handelsflagg med de samme fargene, men med to smalere røde striper i det gule, med proporsjoner 1–1–2–1–1.
Republikkens flagg hadde fra 1931 til 1939 tre like brede striper i rødt, gult og morado (mørk purpur), med samme våpen som kongedømmet, med murkroner i stedet for kongekroner, og uten Bourbon-våpenet.
Riksvåpenet viser et kvadrert skjold med krone. I første felt har det Castillas gylne borg (kastell) på rød bunn; i andre felt Leóns kronede purpur løve på sølv bunn; i tredje felt Aragóns fire røde stolper på gull bunn; i fjerde felt Navarras gylne kjeder på rød bunn. På skjoldets spiss Granadas granateple på sølv bunn; i hjerteskjoldet huset Bourbons tre heraldiske liljer på blå bunn.
Skjoldet er flankert av to herkulessøyler med mottoet Plus ultra, «mer utenfor». Herkules' søyler var antikkens navn på fjellene på hver side av Gibraltarstredet, Gibraltar i Europa og Jebel Musa (Monte Musa) i Afrika. Dette var verdens ende i eldre tradisjon, og advarselen til sjøfarende var: Non plus ultra; «ikke mer utenfor». De store oppdagelsene avlivet myten, og keiseren og kongen Carlos 1 av Spania gjorde søylene til skjoldholdere i sitt våpen for å markere erobringene i Amerika, med devisen Plus ultra – «mer utenfor». Siden har søylene alltid flankert Spanias riksvåpen.
Under general Francos fascistiske regime fra 1938 til 1977 hadde Spania et våpen med skjoldet båret av en svart ørn. Forbildet var våpenet til Isabella av Castilia og Ferdinand av Aragón fra 1492. Begge hadde skjoldet kvadrert med Castilia og Léon i felt 1 og 4 og Aragon og Navarra i felt 2 og 3. Over skjoldet en åpen gullkrone, og under ørnen falangistenes symboler åk og piler i rødt. Herkules støtter flankerte ørnen, og bak dens hode svevet et bånd med innskriften «una libre grande» – ett, fritt, stort.
.svg){kind=link}
.svg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.