Falangen ble grunnlagt i 1933 av José Antonio Primo de Rivera. Han ble myrdet av kommunistene i Alicante i begynnelsen av den spanske borgerkrigen, og ble dermed Falangens martyr.
Falangen eller «Falange Española» var en fascistisk politisk organisasjon og bevegelse i Spania. Den ble opprettet 29. oktober 1933 under et møte ved La Comedia-teateret i Madrid. Falangen ble ledet av José Antonio Primo de Rivera, sønn til diktatoren Miguel Primo de Rivera.
Under Den spanske borgerkrigen (1936–1939) var Falangen en støttespiller for Francisco Franco, og ble etter hvert det eneste tillatte partiet under Francos diktatur (1939–1975). Falangen ble oppløst i 1977.
Falangen ble opprettet i 1933. Etter dårlige valgresultater i 1934, ble de slått sammen med en beslektet nasjonal-syndikalistisk organisasjon kalt JONS («Juntas de Ofensiva Nacional-Sindicalista») og fikk det spanske navnet «Falange de la JONS». De ble deretter kjent som «FE de las JONS». Den nye ledelsen besto av Onésimo Redondo (1905–1936), Ramiro Ledesma (1905–1936) og José Antonio Primo de Rivera (1903–1936). Partiet var preget av fire ideologiske retninger: Ledesmas konservatisme og radikale nasjonal-syndikalisme, Redondos autoritære katolisisme og José Antonio Primo de Riveras elitære regenerasjonisme. Kort tid etter sammenslåingen begynte de å ha voldelige konfrontasjoner med marxistiske grupper.
I oktober 1934 ble partiet samlet under én nasjonal leder, kalt «Jefe Nacional», og de vedtok et program som inneholdt 27 punkter. Ideene deres var inspirert av italiensk fascisme og tysk nazisme. Falangen hadde som mål å skape en korporativ stat i Spania, hvor alle produktive krefter skulle samles. De bygde på førerprinsippet, ønsket oppløsning av politiske partier, jordreform og nasjonalisering av industrien. Falangen brukte «romersk hilsen» eller «saluto romano» som hilsen. Denne ble utført ved at høyre arm holdes rett ut i omtrent 45 graders vinkel, med håndflaten ned og fingrene samlet. Lignende hilsen ble også tatt i bruk av nazistene i Tyskland og fascistene i Italia under Benito Mussolinis ledelse.
Ved valget i februar 1936 fikk Falangen bare 44 000 stemmer (0,7 prosent). Denne perioden, like før Den spanske borgerkrigen (1936–1939) var preget av polarisering og voldelige konfrontasjoner mellom høyre- og venstresiden. Dette førte til at et hundretalls medlemmer av Falangen ble drept, samtidig som partiet tok livet av 62 sosialister. De ble tvunget til å slå seg sammen med ytterligere monarkiske grupper, noe som gjorde at de opplevde de stor medlemsvekst, blant annet 15 000 som kom fra den konservative katolske organisasjonen CEDA. Falangen ble deretter kjent som «Movimiento Nacional», «FET de las JONS» eller «Falange Española Tradicionalista y de las Juntas de Ofensiva Nacional-Sindicalista».
Etter at borgerkrigen brøt ut i juli 1936, sluttet Falangen seg til de nasjonalistiske kuppmakerne, og det estimeres at de opplevde en betydelig medlemsvekst fra flere titalls tusen til flere hundre tusen. Mange tidligere venstreorienterte og sentrumsvelgere sluttet seg til partiet av frykt for forfølgelse, spesielt i områder erobret av Franco.
José Antonio Primo de Rivera, lederen av Falangen, ble dømt til døden 18. november 1936 og henrettet to dager senere i et republikansk fengsel. Dette gjorde ham til en martyr for falangistene, og datoen (20-N) ble et symbol i Spania. Dommen ble muliggjort etter at Falangen hadde opplevd dårlige valgresultater og Primo de Rivera mistet sin parlamentariske immunitet.
Falangen var under ledelse av tidligere mekaniker Manuel Hedilla (1902–1970) involvert i flere voldelige handlinger under borgerkrigen, inkludert bidrag til nasjonalistenes erobring av byen La Coruña. Interne konflikter mellom forskjellige fraksjoner innen Falangen førte til voldelige sammenstøt blant partiets medlemmer, noe som truet den nasjonalistiske krigsinnsatsen. Som et resultat tok Franco kontroll over partiet i 1937 og slo det sammen med karlistene. Noen medlemmer, inkludert Hedilla, valgte å ikke bli med i det nye partiet.
Det nye partiet ble det eneste tillatte i Spania, og utviklet seg til en altomfattende nasjonalistisk koalisjon som var mer lydige og tett kontrollert av Franco. Falangen ble gradvis integrert i det nasjonalistiske militæret. Franco valgte å akseptere de 27 punktene fra 1934, som i hovedsak reflekterte Falangens ideer, men han opprettholdt en balanse mellom forskjellige retninger innen partiet for å bevare sin egen uavhengighet.
Etter borgerkrigen ble eiendommene til andre politiske partier og fagforeninger hovedsakelig overført til Falangen. Gradvis ble alle fagforeningene samlet under partiet i en korporativ struktur. Rundt midten av andre verdenskrig understreket Franco og ledende falangister den unike «spansk-katolske autoritarismen» til regimet og Falangen, samtidig som de distanserte seg fra de vaklende fascistene i Europa. I september 1943 ble det gitt instrukser om at Falangen/FET kun skulle refereres til som en bevegelse og ikke et parti.
Med bedre forhold til USA, økonomisk utvikling og fremvekst av en gruppe relativt unge teknokrater i regjeringen, fikk Falangen stadig mindre betydning i spansk politikk. Allerede i 1965 ble bevegelsens studentorganisasjon oppløst. Medlemsmassen fortsatte å minske, og ved diktaturets slutt var de gjenværende medlemmene hovedsakelig eldre.
Bevegelsen ble oppløst i 1977 som en del av den demokratiske overgangen, men i årene som fulgte oppsto det en etterfølger kalt «FE-JONS», som i stor grad bygger på de ideologiske prinsippene fra tiden før Franco tok kontroll over bevegelsen. De er likevel en helt ubetydelig maktfaktor i politisk sammenheng.
.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.