Samfunnsstraff, et alternativ til fengselsstraff på inntil ett år, unntaksvis mer, jf. straffeloven §§ 48-52. Samfunnstraff innebærer at domfelte vederlagsfritt utfører et visst antall timers samfunnsnyttig arbeid i sin fritid – mellom 30 og 420 timer – og i tillegg står under tilsyn av kriminalomsorg i frihet. Alvorlig eller gjentatt brudd på arbeidsplikten kan føre til at domfelte må sone en subsidiært fastsatt fengselsstraff. Samfunnsstraff anvendes i det vesentlige som reaksjon ved førstegangslovbrudd og særlig ved vinningslovbrudd, mindre narkotikasaker, bilbrukstyverier, innbrudd og skadeverk der almenne hensyn ikke taler mot en straff i frihet. Fra lovgivers side er det gitt uttrykk for at det er ønskelig med økt bruk av samfunnsstraff, og Høyesterett har gjennom de siste årene utvidet anvendelsesområdet. For barn under 18 år som det normalt ikke skal anvendes fengselsstraff mot, er samfunnsstraff ofte et alternativ også ved alvorlige lovbrudd. For å kunne bli idømt samfunnsstraff er det et vilkår at lovbryteren samtykker og at vedkommende er fast bosatt i Norge.

I 2005 ble det iverksatt 2544 samfunnsstraffdommer, dette var 2165 flere enn i 2002. I 2011 ble det iverksatt 2514 dommer på samfunnsstraff. Antallet ubetingede straffedommer på inntil ett års fengsel i 2011 var 4450, så rundt 1/3 av straffedommene som ellers ville medført inntil ett års fengsel ble da gitt i form av samfunnsstraff. Tilbakefallsprosenten ved bruk av samfunnsstraff er lavere enn ved bruk av fengselsstraff. (Kilde: Kriminalomsorgen og Statistisk Sentralbyrås rapport 13/2013 om straffegjennomføring med samfunnsstraff  i Norge).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.