landesorg – Store norske leksikon

Landesorg etter terrorangrepene i Norge 22. juli 2011. Sørgende legger ned blomster utenfor Oslo Domkirke den 25. juli 2011. Regjeringen erklærte at 21. august samme år skulle være nasjonal sørgedag.

Blomster utenfor Oslos Domkirke, 25. juli 2011

Av Asav.

Lisens: CC BY SA 3.0

Landesorg er en sorg som er felles for befolkningen i et land. Ordet kan brukes om en situasjon der mange i landet sørger av samme grunn, eller om en formell sørgedag eller sørgeperiode som erklæres av myndighetene i landet.

Bakgrunnen for landesorg kan være at en person som har hatt stor betydning for landet dør, som en monark eller en president. Det kan også være i forbindelse med krigshandlinger, naturkatastrofer, terrorangrep eller lignende tragedier med mange dødsfall.

Under landesorg er det vanlig at offentlige bygninger flagger på halv stang, større arrangementer blir avlyst og at trossamfunn holder sørgegudstjenester. Ofte holdes det offentlige markeringer med taler, og folk tenner lys og legger ned blomster til minne om den/de avdøde.

I noen land er skikken at myndighetene erklærer en sørgedag eller en lengre periode med landesorg når landets statsoverhode eller tidligere statsoverhode dør. I Storbritannia ble det for eksempel erklært ti dagers landesorg («national mourning») da dronning Elizabeth 2. døde i 2022.

Landesorg i Norge

Landesorg etter kong Olav 5.s død i januar 1991. Hundrevis av mennesker kom til Slottsplassen og la ned blomster og stearinlys.

Slottsplassen etter Olav 5.s død

Av Annica Thomsson/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

I Norge er ikke landesorg noe begrep nevnt i lovverket, og det finnes ingen faste regler eller ordninger for landesorg.

Etter at kong Olav 5. døde 17. januar 1991, strømmet mange mennesker til Slottsplassen for å tenne lys eller legge ned blomster. Denne spontane, folkelige sorgmarkeringen ved en slik offentlig hendelse ble i samtiden oppfattet som et nytt og oppsiktsvekkende kulturelt uttrykk i Norge. Over hele landet ble arrangementer avlyst, det ble flagget på halv stang, og myndighetene oppfordret innbyggerne til ett minutts stillhet klokken 12 på begravelsesdagen. Situasjonen ble av mange beskrevet som «landesorg», men samtidig ble det sagt at i Norge er landesorg noe folk føler, ikke noe myndighetene erklærer. Den nye kongen, Harald 5., erklærte en periode med hoffsorg.

Etter terrorangrepene 22. juli 2011 kom sorgen sterkt til uttrykk både ved spontane reaksjoner som tenning av lys og nedlegging av blomster, og gjennom store, organiserte markeringer flere steder i landet. Regjeringen Stoltenberg II erklærte at 21. august samme år skulle være nasjonal sørgedag.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Ordforklaringer monarki

Andreas Tjernshaugen