George Balanchine, russisk-amerikansk koreograf og ballettleder. Elev ved Petrograd ballettskole, den tidligere Keiserlige ballettskole i St. Petersburg. Kom til Vest-Europa med en liten trupp dansere og ble engasjert av Djagilev i Paris 1924. Han var koreograf ved Pariser-operaen og ved Den Kongelige Ballett i København, og ble kunstnerisk leder for Le Ballet Russe de Monte Carlo 1933. Ble 1934 kalt til New York av den amerikanske mesén Lincoln Kirstein for å grunnlegge en amerikansk ballett. 1946 dannet Balanchine og Kirstein Ballet Society, som under Balanchines ledelse utviklet seg til New York City Ballet. Som koreograf er Balanchine den store eksponent for den neo-klassiske stil: han lar dansernes kropper danne et spenningsfylt mønster som gjenspeiler musikkens variasjoner.

Han skapte over 100 balletter. Blant hans fineste arbeider er de han har skapt sammen med Stravinskij, hvorav de mytologiske Apollon Musagetes (1928), Orpheus (1948) og Agon (1957) er de best kjente. Balanchine ytet ellers det ypperste både til eldre og nyere komponister: Concerto Barocco (1941) etter Bach, Serenade (1935) etter Tsjaikovskij, Symphony in C (1947) etter Bizet, Prodigal Son (1929) etter Prokofjev og Four Temperaments (1946) etter Hindemith. Balanchine er mest kjent for sine symfoniske balletter, men koreograferte også flere verk i den tradisjonelle handlingsballetten, f.eks. A Midsummer Night's Dream (1962) og Don Quixote (1965). Noen av hans balletter er representert på Den Norske Nasjonalballetts repertoar, bl.a. Allegro Brilliante (1975), Ballet Imperial (1976), i tillegg til flere av de ovenfor nevnte. Balanchine var også ansvarlig for operaproduksjoner, musicals og musikkfilmer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.