St. Olav domkirke er en kirke i Oslo. Den hører til Oslo katolske bispedømme og er sognekirke for St. Olav domkirkemenighet.
Kirken er bygget i mur og stod ferdig i 1856. Den er tegnet av av arkitekt Heinrich Ernst Schirmer og har rundt 500 sitteplasser. Menigheten i kirken består av mange forskjellige nasjonaliteter, og det holdes messe på flere forskjellige språk.
Kirken er en nygotisk langkirke i rød tegl. Skipet er delt i hovedskip og to smalere sideskip. Kirken har et tårn med spir i vest, hvor det er tre kirkeklokker fra 1866.
Kirken har glassmalerier fra omkring 1850 i åtte sidevinduer og på østveggen i koret. På kirketrappen står en St. Olav-skulptur fra 1984, laget av Ragnhild Butenschøn i sveiset stål. Sakristiet ligger innenfor koret på nordsiden.
Alteret av granitt står foran i koret og har en nedfelt relikvie i altersteinen. Døpefonten, med innfelt messingfat og messinglokk, er også laget i granitt. Like ved døpefonten er et skap med glassdør til de hellige oljer, som brukes blant annet ved katolsk konfirmasjon og sykesalving. Kirken har også en statue av St. Olav i koret og en statue av Maria med lysbord.
Tomta like ved Vår Frelsers gravlund i Oslo ble kjøpt i 1849, og i 1852 startet arbeidet med å bygge kirken. Arbeidet ble blant annet finansiert gjennom innsamlinger i utlandet og gaver fra private givere.
24. august 1856 ble den innviet av den daværende katolske biskop i Stockholm, Jacob Lorenz Studach. Kirken er pusset opp og fornyet flere ganger etter innvielsen, blant annet til 100-årsjubileet i 1956.
I 1976 ble deler av interiøret endret etter tegninger av arkitektene Jan Sigurd Østberg og Thomas Thiis-Evensen. I 1997 ble kirken igjen pusset opp.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.