PIAAC – måling av voksnes ferdigheter

I PIAAC, Survey of Adult Skills, måles den voksne befolkningens ferdigheter på tre sentrale områder: leseferdighet («literacy»), tallforståelse og regning («numeracy»), og problemløsning i IKT-miljø, altså et miljø preget av informasjonsteknologi. Disse tre komponentene defineres av OECD som basisferdigheter i dagens og framtidas samfunn og arbeidsliv og som grunnlag for suksess i den globale økonomien. På PIAACs hjemmeside formuleres det slik: «PIAAC measures the key cognitive and workplace skills needed for individuals to participate in society and for economies to prosper.»

Målgruppen for PIAAC er personer i alderen 16 til 65 år, og i hvert deltakerland velges det et utvalg som kan representere denne gruppen. I PIAAC innhentes også bakgrunnsdata fra respondentene om blant annet utdanning, arbeid, lønn og spørsmål knyttet til deres bruk av informasjonsteknologi i jobb og privatliv.   

PIAAC er en forkortelse som står for The Programme for the International Assessment of Adult Competencies, men studien blir gjerne omtalt som Survey of Adult Skills. PIAAC er organisert av samme avdeling i OECD som har ansvaret for PISA, der man tester ungdom i alderen 15 år. Av den grunn blir PIAAC ofte omtalt som «PISA for voksne». 

Det er amerikanske Educational Testing Service (ETS), som har det internasjonale ansvaret for utforming av testen, gjennomføring og dataanalyse. I hvert land gjennomføres studien av fagmiljøer som er utvalgt av myndighetene. I Norge er det Statistisk Sentralbyrå (SSB) som gjennomfører studien og lager analyser og rapporter.

Målet med PIAAC, i likhet med PISA, er å framskaffe indikatorer, data og analyser som kan brukes av nasjonale myndigheter til å utforme politikk knyttet til blant annet utdanning, arbeidsmarked og kompetanseutvikling. Det er meningen at PIAAC, slik som PISA, skal gjennomføres med jevne mellomrom, slik at man kan følge utviklingen over tid. Slik blir også PIAAC styrket som et politisk instrument.

PIAAC bygger på to tidligere undersøkelser, også de i regi av OECD: International Adult Literacy Survey (IALS) ble gjennomført i Norge 1998, og Adult Literacy and Life Skills Survey (ALL) ble gjennomført i Norge 2003. Resultatene fra IALS og ALL er ikke direkte sammenlignbare med PIAAC, men datamaterialet fra de tidligere undersøkelsene er bearbeidet for at man skal kunne foreta sammenligninger over tid. Problemløsning i IKT-miljø er nytt i PIAAC, og er derfor ikke sammenlignbart med de tidligere undersøkelsene.

Ifølge PIAACs hjemmeside er det 44 land som deltar i PIAAC, først og fremst OECD-land, blant dem Norge, Sverige, Danmark og Finland. Datainnsamling skjer ved at det i hvert land trekkes et representativt utvalg av voksne (16–25 år), som så blir intervjuet ansikt til ansikt, hjemme hos respondenten eller på avtalt sted. Måling av problemløsing i IKT-miljø blir primært gjort ved bruk av en pc som intervjueren har med seg, og som har et sett installerte oppgaver som simulerer typiske situasjoner med menyer, valg og navigering på nettet. Akkurat denne testdelen er omfattet av noe usikkerhet fordi mange av de intervjuede vegrer seg mot å delta i denne testen, dels fordi de sier at de ikke har erfaring med slikt utstyr. Noen velger å hoppe av hele testen, andre regnes som «ikke klassifisert». Dette gjør at prosentangivelser på spesielt dette området blir nokså usikre.

I hvert land deltar et representativt utvalg voksne, tallet varierer fra ca 5000 (som i Norge) opp til 27 000. Data gjør det mulig å sammenlikne blant annet kvinner og menn og ulike aldersgrupper. Data kan også knyttes til andre bakgrunnsvariabler, som for eksempel utdanning og yrke.

I Norge ble det trukket 8500 respondenter, og av disse var det omtrent 5000 som deltok i studien. Etter OECDs mål var svarprosenten i undersøkelsen 62 prosent. Statistisk Sentralbyrå gjennomførte PIAAC 2013 i Norge, og de har utgitt to rapporter, den ene i 2013, den andre i 2014.

De første norske resultatene fra PIAAC ble presentert i rapporten «Ferdigheter i voksenbefolkningen». Her kom det fram at norske voksne har gode ferdigheter i en internasjonal sammenheng. Norge er ett av fire land som ligger over det internasjonale gjennomsnittet i alle de tre ferdigheten som blir målt, altså både lesing, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø. De andre tre landene dette gjelder er Finland, Nederland og Sverige.

For alle de tre målte kompetansene ser man en sammenheng mellom PIAAC-resultater og arbeids- og lønnsforhold. De som ikke er i arbeid har klart lavere testresultater enn de som er i fast arbeid. En tilsvarende sterk positiv sammenheng er det mellom PIAAC-resultater og inntektsnivå. Forskere bak rapporten påpeker at påvirkningen mellom suksess på arbeidsmarkedet og ferdigheter sannsynligvis går begge veier. Høyt ferdighetsnivå i basisferdigheter som lesing og tallforståelse kan øke sannsynligheten for at man får en jobb, samtidig som aktiv deltakelse i arbeidslivet kan føre til at ferdigheter utvikles og vedlikeholdes.

Av OECDs rapport i 2016 framgår det at Norge er ett av de 35 land som har størst ulikhet mellom de to kjønn i regneferdighet (i menns favør). Også i leseferdighet ligger norske menn noe høyere enn kvinner. Det er interessant at denne kjønnsforskjellen i PIAAC er annerledes enn i PISA-studien av 15-åringer. Der skårer norske jenter betydelig høyere enn gutter på leseforståelse, og de skårer også noe bedre enn gutter i matematikk/tallforståelse. Dette er resultater som det ikke er lett å forstå.

Norske menn i alle aldersgrupper skårer høyere i problemløsning i IKT-rike sammenhenger, også når det korrigeres for utdanningsnivå.  

Et annet interessant resultat er at det i Norge er de yngste (16–24 år) og de eldste (50–65 år) gruppene som skårer svakest på oppgavene i leseferdighet og regning, mens det er de unge som skårer høyest på problemløsning i IKT-rike sammenhenger.

PIAAC vil, som PISA, gjennomføres i flere nye runder, og begge studiene vil utvilsomt spille en stadig større rolle for både samfunnsdebatt og –politikk. OECD bruker aktivt slik statistikk i en normativ retning, og gir i sine rapporter klare råd til land som vil oppnå høyere skåre. Land som ligger høyt, og land som har stor framgang, blir framhevet som modeller for andre land. En slik utvikling i retning av globalisering og standardisering har utvilsomt både positive og mer problematiske sider.  

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.