North Dakota.

Geoatlas. Begrenset gjenbruk

North Dakota, forkortet ND eller N.Dak., er en delstat i Midtvesten i USA, som grenser mot Canada i nord, Minnesota i øst, South Dakota i sør og Montana i vest. Delstaten har et areal på 183 123 km2 med 755 393 innbyggere (US Census, 2017). Hovedstaden er Bismarck.

Navnet er etter urfolksgruppen dakota, og betyr 'venn, våpenfelle'. Delstaten blir også kalt The Peace Garden State, The Sioux State og The Flickertail State, etter the flickertail, et jordekorn som er meget utbredt her.

North Dakota tilhører prærien og stiger gradvis fra 225 moh. i øst til 1076 moh. i vest. Den mest fruktbare delen er Red River-dalen på grensen mot Minnesota med avsetninger fra Agassizsjøen.

Klimaet er ekstremt kontinentalt. Årsnedbøren er gjennomsnittlig 430 mm for hele delstaten, gjennomsnittstemperaturen i januar er mellom –3 og –12 °C og i juli 28–31 °C, vekstsesongen fra 104 til 134 dager. Bare et prosent av arealet er skogkledd, 45 prosent åker og 31 prosent beiteland. I sørvest ligger regionen North Dakota Badlands, kjent for sine spesielle landformasjoner. Det geografiske sentrum for Nord-Amerika ligger i nærheten av Fargo.

Av innbyggerne regnes 84,6 prosent som hvite, 5,5 prosent urfolk, 3,7 prosent hispanics og 3,1 prosent svarte (US Census, 2017). I 1890 og 1920 var andelen av befolkningen som var født utenfor USA henholdsvis 43 og 32 prosent, men i dag er andelen utenlandskfødte under fem prosent. Det bor en stor del norske og etterkommere etter nordmenn i North Dakota, og den tradisjonelle «Høstfesten» i Minot trekker hvert år tusener av norskættede og nordmenn. I tiden 1828–1955 ble det utgitt 50 norske aviser i North Dakota, og det undervises fortsatt i norsk ved University of North Dakota og i flere videregående skoler.

Befolkningsveksten var på 0,5 prosent 1990–2000. 56 prosent av befolkningen bor i byer (2000). Største byer er Fargo, Grand Forks og hovedstaden Bismarck. I Grand Forks finnes et statsuniversitet (1883), likeså i Fargo (1890). Viktigste kirkesamfunn er lutheranerne (50 prosent), katolikkene (33 prosent) og metodistene. I tiden 1918–1930 hadde delstaten en livskraftig sosialistbevegelse, Nonpartisan League, som hadde flertall i delstatsforsamlingen og guvernøren i 1930-årene, og landbrukssamvirket har også senere stått sterkt i delstaten.

North Dakota sender to senatorer og én representant til kongressen i Washington D.C.

North Dakota ligger i et belte som antakelig har verdens største og mest mekaniserte jordbruksområder. Jordbruk med husdyrhold er viktigste næringsvei. North Dakota er en betydelig produsent av bygg, rug og vårhvete. Dessuten dyrkes linfrø, poteter, høy, havre og mais. I vest kan åkerbruk bare drives i elvedalene og kunstvannede strøk, og her foregår i stedet ekstensivt husdyrbruk.

Utvinning av olje og naturgass i nordvest har etter hvert fått stor betydning. Olje ble først funnet i Tioga i 1951. Garrison-demningen skaper mye elektrisk kraft. Industrien foredler jordbruksvarer og fremstiller jordbruksmaskiner. Militærbasen for Strategic Air Command i Grand Forks er en viktig økonomisk faktor.

Området som i dag er North Dakota, kom til USA ved Louisiana-kjøpet i 1803. I 1861 ble territoriet Dakota opprettet, og 1889 ble dette delt i statene North og South Dakota.

Fra midten av 1800-tallet var North Dakota et av hovedområdene for norsk innvandring, og blant andre Sondre Norheim flyttet hit. Tørkeår og depresjonen i 1930-årene rammet North Dakota hardt, og bidro til at folkemengden gikk betydelig tilbake.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.