North Dakota.

Geoatlas. Begrenset gjenbruk

North Dakota, forkortet ND eller N.Dak., delstat i USA (1889), Midtvesten, grenser mot Canada i nord, Minnesota i øst, South Dakota i sør og Montana i vest; 183 123 km2 med 639 700 innb. (2007). Hovedstad: Bismarck.

North Dakota tilhører prærien og stiger gradvis fra 225 moh. i øst til 1076 moh. i vest. Den mest fruktbare delen er Red River-dalen på grensen mot Minnesota med avsetninger fra Agassizsjøen. Klimaet er ekstremt kontinentalt. Årsnedbøren er gjennomsnittlig 430 mm for hele delstaten, gjennomsnittstemperaturen i januar er mellom –3 og –12 °C og i juli 28–31 °C, vekstsesongen fra 104 til 134 dager. Kun 1 % av arealet er skogkledd, 45 % åker og 31 % beiteland. I sørvest ligger North Dakota Badlands. Det geografiske sentrum for Nord-Amerika ligger i nærheten av Fargo.

Av innbyggerne (2000) var 91,7 % hvite, 4,9 % indianere, 1,2 % spansktalende og 0,6 % svarte. I dag er mindre enn 5 % av befolkningen fremmedfødte. (I 1890 og 1920 var tallene hhv. 43 % og 32 %.) Det bor en stor del norske og etterkommere etter nordmenn i North Dakota. Den tradisjonelle «Høstfesten» i Minot trekker hvert år tusener av norskættede og nordmenn. I tiden 1828–1955 ble det utgitt 50 norske aviser i North Dakota, og det undervises fortsatt i norsk ved University of North Dakota og i flere videregående skoler. Befolkningsveksten var på 0,5 % 1990–2000. 56 % av befolkningen bor i byer (2000). Største byer er Fargo, Grand Forks og hovedstaden Bismarck. I Grand Forks finnes et statsuniversitet (1883), likeså i Fargo (1890). Viktigste kirkesamfunn er lutheranerne (50 %), katolikkene (33 %) og metodistene. I tiden 1918–30 hadde delstaten en livskraftig sosialistbevegelse, Nonpartisan League, som hadde flertall i delstatsforsamlingen og guvernøren i 1930-årene, og landbrukssamvirket har også senere stått sterkt i delstaten.

Området som i dag er North Dakota, kom til USA ved Louisiana-kjøpet 1803. I 1861 ble territoriet Dakota opprettet, og 1889 ble dette delt i statene North og South Dakota. Fra midten av 1800-tallet var North Dakota et av hovedområdene for norsk innvandring. Tørkeår og depresjonen i 1930-årene rammet North Dakota hardt, og bidrog til at folkemengden gikk betydelig tilbake.

North Dakota sender to senatorer og én representant til Kongressen i Washington.

Næringsliv

North Dakota ligger i et belte som antakelig har verdens største og mest mekaniserte jordbruksområder. Jordbruk med husdyrhold er viktigste næringsvei. North Dakota er en betydelig produsent av bygg, rug og vårhvete. Dessuten dyrkes linfrø, poteter, høy, havre og mais. I vest kan åkerbruk bare drives i elvedalene og kunstvannede strøk, og her foregår i stedet ekstensivt husdyrbruk. Utvinning av olje og naturgass i nordvest har etter hvert fått stor betydning. Olje ble først funnet i Tioga 1951. Garrison-demningen skaper mye elektrisk kraft. Industrien foredler jordbruksvarer og fremstiller jordbruksmaskiner. Militærbasen for Strategic Air Command i Grand Forks er en viktig økonomisk faktor.

Navnet er etter dakotaindianerstammen av siouxfamilien; dakota, 'venn, våpenfelle'. Ofte kalt The Peace Garden State, The Sioux State og The Flickertail State, etter the flickertail, et jordekorn som er meget utbredt her.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.