Nordsjøen. I biskop Erik Pontoppidan d.y.s Norgesbeskrivelse (1752–53) heter det: «Nord-Søens Fedme er næst dens Salthed en mærkværdig Egenskab --- End videre er det venteligt, at i Havet ligesom paa Jorden, udgyde sig her og der nogle rindende Olie-Bekke eller Strømme av Petroleo, Naptha, Svovel, Steen-Kul-Fedme og andre bitumineuse og Olieagtige Safter.» Enda verket ble oversatt både til engelsk og tysk, skulle det gå over 200 år før Pontoppidans hypotese ble bevist.

Gyldendal Norsk Forlag. Begrenset gjenbruk

Utviklingen i Nordsjøområdet kan spores tilbake til oppdagelsen av det enorme naturgassfunn i Groningen i Nederland (1959). Ettersom de samme geologiske formasjoner var kjent i Øst-England, ble det igangsatt leting etter petroleum i området mellom Nederland og Storbritannia. I 1965 startet leteboringene, og allerede samme år gjorde BP det første gassfunnet (West Sole) i Nordsjøen. I de følgende 3–4 år ble det foretatt store undersøkelser i området, og man oppdaget et dusin felter som alle inneholdt naturgass.

Interessen for olje drev letevirksomheten nordover, og 1966 startet Esso leteboring på den norske kontinentalsokkelen. Det første funnet av kondensat ble gjort 1968 (Cod), etter boring av 40 tørre brønner. Det første oljefeltet (Ekofisk) ble funnet i 1969. Begge disse funnene ble gjort av Phillips-gruppen. Første oljefunn i britisk sektor var Forties (BP, 1970).

Senere er det gjort en rekke funn, de fleste nær Storbritannia; mange av dem er store felter, regnet i verdensmålestokk. Størst er Troll, med ca. 1,3 billioner m3 utvinnbar gass og 233 mill. Sm3 olje. Statfjord ligger på grensen mellom norsk og britisk sokkel, og er et eksempel på en vellykket avtale mellom ulike nasjoner om felles utnyttelse av et felt.

Utbyggingen i Nordsjøen har også hatt stor teknologisk betydning; for første gang fant man her petroleum på relativt store dyp og i et område utsatt for kraftig sjø og vind. Her ble for første gang store plattformer av betong tatt i bruk. Nordsjøens betydning som petroleumsprovins skyldes ikke alene store forekomster av olje og gass, men også at det er relativt stor politisk ro i området, og at Nordsjøen ligger nær store forbrukssentre.

For ilandføring av olje og gass er undersjøiske rørledninger lagt fra feltene til Norge, Shetland, Storbritannia, Frankrike, Belgia, Tyskland og Danmark. Inntil årsskiftet 2004/05 var det produsert om lag 3,7 mrd. Sm3 oe (oljeekvivalenter) fra felt i Nordsjøen. Ca. 25 % av dette var gass. Per 2005 er det 42 petroleumsfelt i drift i Nordsjøen. Oljedirektoratets anslag for gjenværende ressurser er 2,7 mrd. Sm3 oe, over halvparten i form av gass. Flere felt er allerede tømt etter å ha vært i produksjon i mange år. Men med en velutbygd infrastruktur i form av plattformer og rørledninger er det sannsynlig at flere mindre felt som tidligere ble antatt ulønnsomme, etter hvert blir satt i produksjon. Og et felt som Troll vil antakelig være i produksjon også inn i siste halvdel av 2000-tallet.

Se for øvrig petroleum og Norge (Petroleumsutvinning).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.