Ragnar Vogt var en norsk psykiater. I 1915 ble han Norges første professor i psykiatri. Han var en markant talsmann for avholdssaken og for eugenikken (rasehygiene).

Vogt ble født i Tvedestrand i 1870. Han studerte medisin i Kristiania. I  1901 tok han den medisinske doktorgraden på avhandlingen Über Ablenkbarkeit und Gewöhnungsfähigkeit, etter studier i psykiatri og eksperimentalpsykologi hos Emil Kraepelin i Heidelberg og Wilhelm Wundt i Leipzig, begge ledende forskere på sine felt.

I perioden 1911–1915 var Vogt konstituert som direktør ved Gaustad sykehus. I 1915 ble han utnevnt til landets første professor i psykiatri, med tjeneste først ved Gaustad sykehus, fra 1926 ved Universitetets psykiatriske klinikk, Vinderen, der han var den første overlegen. Han ledet klinikken til han gikk av for aldersgrensen i 1940.

Vogt var en av initativtakerne til Institutt for arvelighetsforskning ved universitetet i Kristiania, som ble etablert i 1916.

Som medlem av straffelovkomiteen av 1922 spilte Vogt en viktig rolle for utformingen av de strafferettslige utilregnelighetsreglene i Norge. I 1930-1935 var han medlem av Den rettsmedisinske kommisjon.

Innføringsboka Psykiatriens hovedtræk fra 1903 var blant de første psykiatriske lærebøker noe sted til å presenterte Sigmund Freuds psykoanalyse. Senere markerte Vogt seg imidlertid som en hjemlig kritiker av psykoanalysen. I 1923 gav han ut Noen hovedlinjer i medicinsk psykologi og psykiatri, som ble ei mye brukt lærebok i psykiatri i Norge. I 1914 gav han ut Arvelighetslære og racehygiene der han presenterte den nye arvelighetslæren (genetikken) og gjorde seg til talsmann for en moderat rasehygiene.

Ragnar Vogts gullmedalje for alkoholforskning deles fortsatt ut ved Universitetet i Oslo.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.