Ragnar Vogt

Faktaboks

Ragnar Vogt
født:
17. juni 1870, Holt (nå Tvedestrand), Aust-Agder
død:
21. januar 1943, Oslo

Ragnar Vogt var en norsk lege og psykiater. I 1915 ble han Norges første professor i psykiatri. Han var en markant talsmann for avholdssaken og for eugenikken (rasehygiene).

Vogt studerte medisin i Kristiania og ble cand.med. i 1895, dr.med. i 1901 etter studier i psykiatri og eksperimentalpsykologi hos Emil Kraepelin i Heidelberg og Wilhelm Wundt i Leipzig, begge ledende forskere på sine felt.

I perioden 1911–1915 var Vogt konstituert som direktør ved Gaustad sykehus. I 1915 ble han utnevnt til landets første professor i psykiatri, med tjeneste først ved Gaustad sykehus, fra 1926 ved Universitetets psykiatriske klinikk, Vinderen, der han var den første overlegen. Han ledet klinikken til han gikk av for aldersgrensen i 1940.

Vogt var en av initativtakerne til Institutt for arvelighetsforskning ved universitetet i Kristiania, som ble etablert i 1916.

Som medlem av straffelovkomiteen av 1922 spilte Vogt en viktig rolle for utformingen av de strafferettslige utilregnelighetsreglene i Norge. I 1930-1935 var han medlem av Den rettsmedisinske kommisjon.

Innføringsboka Psykiatriens hovedtræk fra 1903 var blant de første psykiatriske lærebøker noe sted til å presenterte Sigmund Freuds psykoanalyse. Senere markerte Vogt seg imidlertid som en hjemlig kritiker av psykoanalysen. I 1923 ga han ut Noen hovedlinjer i medicinsk psykologi og psykiatri, som ble en mye brukt lærebok i psykiatri i Norge. I 1914 ga han ut Arvelighetslære og racehygiene der han presenterte den nye arvelighetslæren (genetikken) og gjorde seg til talsmann for en moderat rasehygiene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg