Slutten av 1970-årene og begynnelsen av 1980-årene ble en turbulent periode i nederlandsk politikk. Ved valget 1982 fikk det kristeligdemokratiske partiet CDA (som ble dannet ved sammenslutning av tre tidligere selvstendige, kristne partier i sentrum) og det liberal-konservative Folkepartiet for frihet og demokrati (VVD) rent flertall. Kristeligdemokraten Ruud Lubbers dannet regjering. Nederland ble hardt rammet av den økonomiske krisen som satte inn fra midten av 1970-årene. Lubbers' regjering gjennomførte en hard økonomisk innstrammingspolitikk for å få ned underskuddet på statsbudsjettet og for å få kontroll med den stigende inflasjonen og arbeidsløsheten. Inflasjonen sank i 1990-årene, men samtidig steg arbeidsledigheten til 9,3 % (1995), et tall som likevel var mindre enn i de verste kriseårene i 1980-årene. Nederland førte i siste halvdel i 1990-årene en stram økonomisk politikk for å tilpasse seg kravene for å bli med i Den europeiske pengeunionen, bl.a. ved kutt i trygdeordningene og reduksjon av verneplikten. Nederland innførte euro som myntenhet i 2002.

Lubbers holdt seg ved makten helt til 1994, og ble dermed den lengst regjerende statsminister på 1900-tallet. Etter valget 1994 overtok sosialdemokraten Wim Kok regjeringsmakten i en koalisjon av arbeiderpartiet (PvdA), VVD og sentrum-venstre-partiet D 66. Dermed stod kristeligdemokratene utenfor regjeringen for første gang siden 1917. VVD har utviklet seg i høyre-populistisk retning og ble Nederlands største parti i lokalvalgene 1995. Ved parlamentsvalget 1998 ble sosialdemokratene igjen det største partiet, og regjeringskoalisjonen fortsatte, også etter en sprekkdannelse året etter.

Ni dager før parlamentsvalget i mai 2002 ble landet rystet av det første politiske mordet i moderne tid. Pim Fortuyn, stifteren av det høyrepopulistiske, innvandringsskeptiske partiet som bar hans eget navn, ble skutt ned på vei ut fra et radiointervju i byen Hilversum. En ekstrem dyrevernaktivist ble dømt for ugjerningen. Ved sitt første valg ble Pim Fortuyns Liste (LPF) nasjonalforsamlingens nest største parti etter den desiderte vinneren kristeligdemokratene. De to partiene dannet nå koalisjonsregjering sammen med VVD, med Jan Peter Balkenende (CDA) som statsminister og et program som varslet en høyredreining av politikken. En måned før valget hadde Wim Koks arbeiderpartiledede regjering søkt avskjed, med bakgrunn i en kritisk rapport om et tidligere nederlandsk FN-oppdrag. Den nye koalisjon sprakk imidlertid allerede etter 87 dager, som følge av intern strid mellom uerfarne LPF-politikere, en strid som også bidrog til at sympatibølgen etter drapet ebbet ut. Etter et nyvalg i januar 2003 og noen måneders politisk turbulens, kunne Balkenende regjere videre med en sentrum/høyrekoalisjon, uten et betydelig svekket LPF.

Arbeiderpartiet hentet tilbake velgere fra LPF og ble nå nest største parti. Partiet fremmet skarp kritikk mot regjeringen for Nederlands sterke bidrag til den USA-ledede Irak-krigen. Den nye regjeringen la opp til omfattende innstramninger og til et kriseforlik med partene i arbeidslivet, som botemidler mot økende budsjettunderskudd og arbeidsledighet, og overfor en økonomisk vekst som hadde stanset opp og brakt Nederland på bunnplass blant eurolandene. Mellomspillet med Pim Fortuyn-listen syntes for øvrig å ha bidratt til innstramninger også i innvandrings- og kriminalpolitikken og når det gjaldt reformer i helsevesenet.

I 2004 ble den venstreradikale filmskaperen og samfunnsdebattanten Theo van Gogh stukket ned og drept på åpen gate i Amsterdam. Dette andre politiske drapet ble satt i sammenheng med en av hans kontroversielle filmer, «Submission», om kvinneundertrykkelse i muslimske samfunn. Drapsmannen ble knyttet til et islamistisk terrornettverk, og affæren utløste en bølge av vold og hærverk, der bl.a. et 20-talls moskeer og kirker ble satt i brann. Innvandringspolitikken ble et stridstema i en annen grad enn tidligere.

Debatten om filmen "Submission" fikk en ny omdreining da manusforfatteren, den somaliskfødte islamkritikeren Ayaan Hirsi Ali erkjente at hun i sin tid hadde gitt feil opplysninger for å få asyl i Nederland. Det høyreliberale Demokratene '66 krevde justisministerens avgang, og trakk seg fra regjeringen da kravet ble avvist. Dette dannet opptakten til en regjeringskrise sommeren 2006 med påfølgende nyvalg i november. Valgutfallet satte bom for flertallskonstellasjoner etter tradisjonelt mønster, og først i februar 2007 kunne kristeligdemokraten Jan Peter Balkenende danne en ny regjering, en trepartikoalisjon som også omfattet sosialdemokratene.

Nå fulgte en oppmyking av asylpolitikken, med et umiddelbart vedtak om å gi oppholdstillatelse til 30 000 personer som tidligere hadde fått avslag. Regelverket ble langt på vei brakt tilbake slik det var før 2002 og drapet på innvandringsmotstanderen Pim Fortuyn. Dette gav vind i seilene til det høyreorienterte, innvandringskritiske Frihetspartiet, som ble stiftet foran 2006-valget og fikk ni plasser i parlamentet. Partilederen Geert Wilders kom senere i søkelyset med sitt krav om å forby Koranen i Nederland, og med den sterkt islamkritiske filmen Fitna (arabisk: strid), en film som vakte protester i en rekke muslimske land og kritikk helt til topps innen EU. Wilders ble også stilt for retten, tiltalt for å vekke hat mot muslimer. På motsatt fløy hadde Sosialistpartiet, tilsvarende norske SV, enda sterkere fremgang; 25 mandater ved 2006-valget innebar en tredobling og at partiet pustet sosialdemokratene i nakken.

I 2010 tok Mark Rutte (VVD) over som statsminister, først som leder for koalisjonsregjeringen Rutte I (VVD og CDA), så for Rutte II (VVD og PvdA) fra 2012.

Både 1994 og 1995 ble Nederland sterkt rammet av flommen i nedre del av Rhinen. Mer enn 250 000 mennesker ble evakuert, og det var en tid fare for at elvedikene kunne sprekke. Omtrent halve Nederland ligger lavere enn havet, og mange av dikene er mer enn 100 år gamle. I den politiske oppvasken etter flommen ble det reist kritikk for manglende vedlikehold av dikene, og nasjonalforsamlingen bevilget ekstra tilskudd til reparasjoner.

Nederland har tradisjon som et liberalt samfunn. Et utslag av dette var legaliseringen av prostitusjon 1993. Til gjengjeld ble det 1995 gjennomført en skjerping av landets liberale narkotikapolitikk i et forsøk på å bekjempe den profesjonelle narkotikahandelen. Samme år ble en liberal lov om barmhjertighetsdrap vedtatt etter en debatt som vakte internasjonal oppmerksomhet, og i 2001 vedtok Nederland - som første land i verden - en lov som på visse vilkår tillater aktiv dødshjelp. Loven som likestiller homofile og heterofile ekteskap trådte også i kraft i 2001. I begynnelsen av århundret ble handel med cannabis, også i større kvanta, avkriminalisert. Cannabis ble dessuten legalisert som reseptbelagt medisin ved en rekke kroniske sykdommer; straffeloven ble dermed konsentrert om tyngre narkotiske stoffer.

En folkeavstemning om EUs grunnlovstraktat i 2005 gav overraskende et nei-flertall på 62 %. Én forklaring gikk ut på at velgerne i en av EUs stiftelsesnasjoner protesterte overfor den politiske eliten mot at de først nå var blitt spurt til råds om unionens utvikling. En annen forklaring var at avstemningen, blant mye annet, også gjenspeilte en tiltagende fremmedfrykt og skjerpede motsetninger mellom etniske nederlendere og innvandrere, i det tradisjonelt åpne nederlandske samfunnet.

Etter at Surinam ble selvstendig 1975, er det nå bare De nederlandske Antiller og Aruba igjen av de oversjøiske områdene. I folkeavstemninger på Antillene 1993 og 1994 gikk et stort flertall inn for å beholde de fem øyene som en enhet, samt å opprettholde nåværende status som en del av Nederland. En ny folkeavstemning 2005 avslørte imidlertid splittelse mellom de ulike delene, og en avtale fra samme år la opp til en reform der føderasjonen Nederlandse Antillen skulle oppløses; to av de fem områdene (Curaçao og Sint Maarten) vil være nederlandske selvstyrte områder (som Aruba), de tre øvrige (Bonaire, Sint Eustatius og Saba) blir direkte knyttet til Nederland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.