Nederland er et konstitusjonelt monarki. Det omfatter også landets eneste gjenværende oversjøiske områder, Aruba, Curaçao og Sint Maarten. Grunnloven som gjelder i det europeiske Nederland ble innført i 1814, men er siden revidert flere ganger.

Nederlands styreform er demokratisk. Den politiske myndighet springer ut av en nasjonalforsamling, Staten-Generaal. Regjeringen, som ledes av en statsminister, utgår fra og er ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen. Den består av to kamre. Førstekammeret (Eerste Kamer) har 75 representanter, som blir valgt av provinsrådene for fire år. Annetkammeret (Tweede Kamer) har 150 representanter. De velges i direkte forholdsvalg for fire år. Hele landet er én valgkrets. Annetkammeret er det viktigste kammeret. Lovforslag må fremmes i eller av dette kammer; førstekammeret kan bare akseptere eller forkaste annetkammerets vedtak. Begge kamre kan gjøre parlamentarisk ansvar gjeldende overfor regjeringen; regjeringen kan oppløse begge kamre.

Et spesielt organ i Nederland er statsrådet (Raad van State). Det ledes av monarken, som formelt også er den som utpeker rådets medlemmer. Rådet har (begrensede) rådgivende oppgaver i lovgivningsspørsmål og er høyeste appellinstans i administrative tvister.

Tradisjonelt har partisystemet reflektert religiøse og sosiale skillelinjer. Det oppstod egne religiøse partier for protestanter (kalvinister) og for katolikker. Den sekulære siden ble splittet sosialt, slik at de liberale appellerte til middelklassen og arbeiderpartiet til arbeiderklassen. De religiøse partiene gikk sammen til ett kristeligdemokratisk parti, CDA, i 1980. Andre viktige partier er arbeiderpartiet PvdA, det liberal-konservative partiet VVD og det sentrumspregede Democraten 66 (D66). Mark Rutte (VVD) ble statsminister i 2010, og har siden 2012 ledet en koalisjon som består av VVD og PvdA.

Nederland er en enhetsstat, bestående av tolv provinser. I hver provins er det et provinsråd, valgt for fire år ved direkte forholdsvalg, en eksekutivkomité på seks medlemmer, valgt av og blant rådets medlemmer, samt en regjeringsoppnevnt kommissær. Kommissæren fører forsete i råd og eksekutivkomité. Under regionene er det kommuner med valgte kommunestyrer og en regjeringsoppnevnt borgermester. Kommunesammenslåinger gjør at antallet kommuner har gått ned. I 2000 var det 537 kommuner, i 2016 var det 390. 

De fleste någjeldende lovbøker er sterkt påvirket av fransk rett. Domstolordningen er felles for sivile saker og straffesaker. Deltakelse av lekmenn (jury) i vanlige saker er ukjent. Dommerne utnevnes av regjeringen, og høyesterettsdommere blir valgt etter forslag fra parlamentets annetkammer. De sitter til oppnådd aldersgrense og kan bare avskjediges etter dom.

Høyesterett (Hoge Raad), som har sitt sete i Haag, består av 15 dommere. Ved siden av å være øverste ankeinstans har høyesterett domsmyndighet ved forgåelser forøvd i tjenesten av medlemmer av parlament og regjering samt visse andre høyere statstjenestemenn. For øvrig er det appelldomstoler, distriktsdomstoler og kantondomstoler.

I Nederland kan ikke domstolene prøve om lover strider mot grunnloven, men lovligheten av vanlige administrative vedtak er undergitt domstolskontroll, dels ved de alminnelige domstoler, dels ved forskjellige administrative spesialdomstoler. Det er egen militær jurisdiksjon for medlemmer av de væpnede styrker, med en særskilt militær høyesterett i Haag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

20. desember 2009 skrev Helge Fiskaa

Det er 441 kommunar (gemeente) i Nederland (1. januar 2009)

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.