fjerding

Fjerding betyr en fjerdedel og ble tidligere brukt for å angi en enhetsverdi som var en fjerdedel av en større enhet.

Faktaboks

også kjent som:

fjerdingkar, fjerdingvei

Volumenhet

Som volumenhet var den viktigste betydningen av fjerding en fjerdedels korntønne, som var lik:

Fjerding ble også brukt som prefiks for å danne enheten fjerdingkar som var fjerdedelen av en skjeppe.

  • 1 fjerdingkar = ¼ skjeppe ≈ 4,34 liter

Lengdeenhet

For å danne en lengdeenhet ble fjerding brukt som prefiks i fjerdingvei som er definert som en fjerdedel av en gammel norsk mil.

Masseenhet

På Østlandet ble ett skippund delt i fire fjerdinger som igjen var delt i fem lispund.

  • 1 fjerding = ¼ skippund = 46,2925 kg

Areal

I middelalderen var fjerding en betegnelse på et administrativt distrikt, men noe enhetlig landsomfattende fjerdingssystem har ikke eksistert. Betydningen kunne derfor variere fra sted til sted og over tid. På Vestlandet var fjerding en fjerdedel av et fylke, mens på Island var den en fjerdedel av hele landet. På landsbygda ble betegnelsen ofte brukt for fjerdeparten av et herred eller et sogn. I norske byer var fjerding opprinnelig det samme som kvartal, men en tid på 1700- og 1800-tallet ble fjerding benyttet som betegnelse på skolekretser.

Det finnes flere stedsnavn i Norge der fjerding inngår i navnet, for eksempel:

  • Dalefjerdingen i Enebakk,
  • Kirkefjerdingen i Eidsberg,
  • Steinsfjerdingen i Hole.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg