Fjerding betyr en fjerdedel og ble tidligere brukt for å angi en enhetsverdi som var en fjerdedel av en større enhet.

Som volumenhet var den viktigste betydningen av fjerding en fjerdedels korntønne, som var lik:

Fjerding ble også brukt som prefiks for å danne enheten fjerdingkar som var fjerdedelen av en skjeppe.

  • 1 fjerdingkar = ¼ skjeppe ≈ 4,34 liter

For å danne en lengdeenhet ble fjerding brukt som prefiks i fjerdingvei som er definert som en fjerdedel av en gammel norsk mil.

På Østlandet ble ett skippund delt i fire fjerdinger som igjen var delt i fem lispund.

  • 1 fjerding = ¼ skippund = 46,2925 kg

I middelalderen var fjerding en betegnelse på et administrativt distrikt, men noe enhetlig landsomfattende fjerdingssystem har ikke eksistert. Betydningen kunne derfor variere fra sted til sted og over tid. På Vestlandet var fjerding en fjerdedel av et fylke, mens på Island var den en fjerdedel av hele landet. På landsbygda ble betegnelsen ofte brukt for fjerdeparten av et herred eller et sogn. I norske byer var fjerding opprinnelig det samme som kvartal, men en tid på 1700- og 1800-tallet ble fjerding benyttet som betegnelse på skolekretser. 

Det finnes flere stedsnavn i Norge der fjerding inngår i navnet, for eksempel:

  • Dalefjerdingen i Enebakk,
  • Kirkefjerdingen i Eidsberg,
  • Steinsfjerdingen i Hole.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.