Skippund er en eldre vektenhet som ble brukt i nordiske og tyske land, opprinnelig ved skipsfart, men senere ved alt salg av varer i store kvanta, for eksempel jern, fisk, salt, kull, mel, korn og høy.
Faktaboks
Etter Magnus Lagabøtes landslov skulle ett skippund være
1 skippund = 24 vetter à 285/6 merker = 692 merker ≈ 148,3 kg
Skippundet varierte imidlertid mye fra landsdel til landsdel. I 1604 ble rådende praksis gjort til lov (se Christian 4s Norske Lov). Skippundvekten på Østlandet var da 1 skippund = 20 lispund = 720 merker, mens i store deler av Vestlandet var 1 skippund = 8 våger = 24 bismerpund = 576 merker.
Fra 1683 ble et skippund gjennom en kongelig forordning satt til
1 skippund = 20 lispund = 320 skålpund = 640 merker
Omregnet til dagens målsystem hadde skippund verdien:
- Fra 1604: 1 skippund = 185,17 kg (Østlandet)
- Fra 1604: 1 skippund = 148,14 kg (Vestlandet)
- Fra 1683: 1 skippund = 159,92 kg
- Fra 1734: 1 skippund = 159,395 kg
- Fra 1824: 1 skippund = 159,396 kg
- Fra 1875: 1 skippund = 160 kg
Etter innføringen av metersystemet ble ett skippund satt til 160 kg.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.