Skippund, eldre vektenhet brukt i nordiske og tyske land, opprinnelig ved skipsfart, men senere ved alt salg av varer i store kvanta, for eksempel jern, fisk, salt, kull, mel, korn og høy. Etter Magnus Lagabøtes landslov skulle ett skippund være:

    1 skippund = 24 vetter à 285/6 merker = 692 merker ≈ 148,3 kg

Skippundet varierte imidlertid mye fra landsdel til landsdel. I 1604 ble rådende praksis gjort til lov (se Christian 4s Norske Lov). Skippundvekten på Østlandet var da 1 skippund = 20 lispund = 720 merker, mens i store deler av Vestlandet var 1 skippund = 8 våger = 24 bismerpund = 576 merker. Fra 1683 ble et skippund gjennom en kongelig forordning satt til:

    1 skippund = 20 lispund = 320 skålpund = 640 merker

Omregnet til dagens målsystem hadde skippund verdien:

  • Fra 1604: 1 skippund = 185,17 kg (Østlandet)
  • Fra 1604: 1 skippund = 148,14 kg (Vestlandet)
  • Fra 1683: 1 skippund = 159,92 kg
  • Fra 1734: 1 skippund = 159,395 kg
  • Fra 1824: 1 skippund = 159,396 kg
  • Fra 1875: 1 skippund = 160 kg

Etter innføringen av metersystemet ble ett skippund satt til 160 kg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.