Myntfot, det metall et lands hovedmynt er basert på og dennes innhold av dette metall.

Før 1875 hadde Norge sølvmyntfot (91/4 spesidaler per mark fint sølv), senere gullmyntfot eller gullstandard (1 krone lik 0,40323 g fint gull).

I begge tilfeller forelå monometallisme, siden landets hovedmynt kun besto av ett metall.

Hvis hovedmynten består av to metaller, for eksempel sølv og gull i bestemt verdiforhold, har man bimetallisme. Det kalles også dobbeltmyntfot.

Etter første verdenskrig sluttet de fleste land, også Norge, med å prege gull- og sølvmynter, med unntak av minnemynter beregnet på samlere og som bullion.

Alternativet er fiat penger hvor myntene og sedlene kun har en symbolverdi garantert av staten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.