Myntfot, det metall et lands hovedmynt er basert på og dennes innhold av dette metall.

Før 1875 hadde Norge sølvmyntfot (91/4 spesidaler per mark fint sølv), senere gullmyntfot eller gullstandard (1 krone lik 0,40323 g fint gull).

I begge tilfeller forelå monometallisme, siden landets hovedmynt kun besto av ett metall.

Hvis hovedmynten består av to metaller, for eksempel sølv og gull i bestemt verdiforhold, har man bimetallisme. Det kalles også dobbeltmyntfot.

Etter første verdenskrig sluttet de fleste land, også Norge, med å prege gull- og sølvmynter, med unntak av minnemynter beregnet på samlere og som bullion.

Alternativet er fiat penger hvor myntene og sedlene kun har en symbolverdi garantert av staten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.