Lederskap kan forstås som det å påvirke en gruppe i retning av et gitt mål. Den eller de som har rett til å bestemme gruppens normer og kontrollere at disse etterleves har lederskap. Lederskap kan også bety personlige egenskaper og trening av betydning for å utøve ledelse.

I forskningen har man tradisjonelt 

  • søkt å skjelne mellom forskjellige typer ledere (den karismatiske, symbolske, byråkratiske leder og liknende.),
  • forskjellige måter å lede på (autoritær i motsetning til demokratisk, oppgaveorientert i forhold til følelsesorientert og liknende), og man har
  • lett etter personlighetsavhengige lederegenskaper (intelligens, utadvendthet og liknende).

Sosialpsykologisk forskning peker imidlertid på den situasjonsbestemte samhandling mellom gruppe og leder(e) som den viktigste bestemmende faktor for lederskapets form og funksjon.

Politisk lederskap er en spesifikk form for lederskap, som vi finner i politikken og som studeres i statsvitenskapen.

Politisk lederskap betegner både de personer i et politisk system som innehar de mest autoritative posisjoner og utøvelsen av autoritet. Hvis de autoritative posisjoner er offisielle stillinger, kaller man deres innehavere formelle ledere, i motsatt fall er de uformelle ledere.

Politiske ledere rekrutteres svært forskjellig; de kan bli ledere ved arv, gjennom frie valg, ved kupp, via et statsbærende politisk parti eller gjennom militære eller andre maktinstanser.

Lederskap utøves også på ulike vis. Det kan for eksempel utøves vilkårlig, autoritært og endog totalitært, men også lovbundet og moderat.

Politiske systemer blir ofte kategorisert ut fra hvordan deres ledere rekrutteres og hvordan lederskapet utøves. 

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

    Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

    Du må være logget inn for å kommentere.