Mikhail Sjisjkin

Faktaboks

Mikhail Sjisjkin

Mikhail Pavlovitsj Sjisjkin

Uttale: sj'isjkin
Født: 18. januar 1961, Moskva
Død

Mikhail Sjisjkin av EFrolkina/Wikimedia commons. CC BY SA 3.0

Mikhail Sjisjkin er en av Russlands mest leste og mest prisvinnende forfattere. Han studerte tysk og engelsk og arbeidet som journalist og lærer i fremmedspråk i Moskva, før han i 1995 flyttet til Sveits, der han fortsatt er bosatt. I Sveits har han ved siden av sin litterære virksomhet arbeidet som tolk, oversetter og russisklærer.

Forfatterskap

Sjisjkin debuterte som forfatter med fortellingen «Kalligrafitime» («Urok kalligrafii») i 1993. Han har siden skrevet både romaner og fortellinger.

1993 utkom Den ene natt venter alle (Vsekh ozjidaet odna notsj') som ble belønnet med tidsskriftet Znamjas pris for beste debutant. For romanen Erobringen av Izmail (Vziatie Izmaila 2000) fikk han Den russiske Booker-prisen. For Venushår (Venerin volos 2005, på norsk 2010) premiene «Nasjonal bestselger» og «Den store boken» (3. pris). «Den store boken» mottok han for andre gang for sin nyeste roman Brevboken (Pis'movnik 2010, på norsk 2012).

Sjisjkin skriver også på tysk, først og fremst essayistisk, for eksempel i Montreux-Missolunghi-Astapowo: Auf den Spuren von Byron und Tolstoj (2002, revidert utgave 2012). Her går han i fotsporene til Lord Byron og Lev Tolstoj, som på ulike tidspunkt begge vandrer fra Genfersjøen til Berner Oberland. Han leser deres dagbøker, fører sin egen, og fletter sammen betrakninger om litteratur, vandring, livet og kjærligheten.

Stil og teknikk

Som forfatter står Sjisjkin i den klassiske litterære russiske tradisjon og viderefører denne både tematisk og språklig. Han viker ikke unna for «de store spørsmål» – liv og død, sannhet og løgn, virkelighet og fantasi. Stilsikkert og pregnant skriver han et språklig utmeislet, musikalsk vakkert russisk. Men Sjisjkin er ingen enkel forfatter å lese. Med sine originale strukturelle grep, språklige kreativitet, billedrikdom og mange litterære allusjoner krever romanene mye av sine lesere, men gir også mye tilbake.

Venushår

Strukturen i romanen Venushår kan tjene til eksempel. Hovedpersonen er en tolk som blir talerør for de mangfoldige historiene til tsjetsjenske asylsøkere i Sveits. Han formidler parallelt sin lesning av den greske historiker Xenofon, sine egne erindringer, og skriver brev til sønnen, brev som aldri blir sendt. I enda et parallellplan forteller han om et havarert biografisk prosjekt: livshistorien til romansesangerinnen Isabella Jurjeva. Siden hun dør før han får intervjuet henne, kommer fortellingen om hennes liv frem gjennom hennes egne dagbøker, i seg selv en «privathistorie» over russisk og sovjetisk historie gjennom store deler av det 20. århundre.

Brevboken

I Brevboken finner vi en annen, men ikke mindre kompleks tidsstruktur. Romanen består av brev mellom to personer, Sasja og Volodja. Etter hvert som man leser, oppdager man at de skriver i to forskjellige tider, og at brevene aldri svarer på hverandre. Volodja, som er reist i krigen (Bokseroppstanden), dør, mens Sasjas liv går videre. Og brevene fortsetter, selv mange år etter Volodjas død. Også i Brevboken er temaene de store: krig og fred, liv og død og kjærlighet.

Samfunnsengasjement

De siste årene har Sjisjkin, i likhet med flere andre russiske forfattere, også engasjert seg politisk gjennom essays, kommentarer og TV-opptredener, særlig i sveitsisk presse. Han ble for alvor kjent for sitt politiske engasjement da han takket nei til å representere Russland ved den store amerikanske bokmessen BookExpo 2013 med et åpent brev der han sier at han «nekter å representere et land der makten er i hendene på et kriminelt, korrupt regime og der staten utgjør en pyramide av tyver, der valg er blitt en farse, der domstolene tjener makten og ikke loven, der vi har politiske fanger, der statlig fjernsyn har prostituert seg, der et kobbel av svindlere innfører sinnssyke lover som setter oss alle tilbake til middelalderen — et slikt land kan ikke være mitt Russland».

Dramatisering

Flere av Sjisjkins romaner er blitt bearbeidet for scenen og oppført ved ulike teatre i Russland.

Priser

2000 Den russiske Bookerprisen, Erobringen av Izmail
2006 Den store boken, Venushår
2006 Nasjonal bestselger, Venushår
2011 Den store boken, Brevboken
2011 Internationaler Literaturpreis, Venushår

Sjisjkin på norsk

Venushår, 2010 (Venerin volos, roman), Oktober forlag, oversatt av Marit Bjerkeng.
Brevboken, 2012 (Pismovnik, roman), Oktober forlag, oversatt av Marit Bjerkeng.
Frakk med spensel, 2011 (Palto s khljastikom, essay), Samtiden, 1 – 2011, oversatt av Marit Bjerkeng.
Først kjem døden, så livet, 2013 (Snatsjala smert, potom zjizn, essay), Syn og segn, 1 – 2013, oversatt av Marit Bjerkeng.

Eksterne lenker

Intervju med Mikhail Sjisjkin fra 9. januar 2012 (på engelsk)

Litteratur

Marit Bjerkeng, «To stemmer i russisk samtidslitteratur», Marg 4, 2009, ss. 50–53.
Annika Bøstein Myhr, «Grenseoverskridelse som motiv hos Mikhail Sjisjkin», Vinduet, 1/2016, ss. 98–110.