Skottland – konstitusjonelle forhold

Skottland er et eget kongerike og del av Storbritannia (United Kingdom). En egen statssekretær for skotske forhold sitter i den britiske regjeringen i London.

Etter den såkalte Selvstyreprosessen (se nedenfor) ble det fra 1999 overført makt fra sentralmyndighetene til Skottland, og det ble opprettet et eget skotsk parlament og en skotsk regjering ledet av en førsteminister.

18. september 2014 ble det avholdt folkeavstemning i Skottland om løsrivelse fra Storbritannia. Et klart flertall stemte nei til uavhengighet.

Etter maktskiftet i Storbritannia i 1997, der Labour overtok makten, ble det avholdt folkeavstemning i Skottland. I denne ble det vedtatt å etablere et skotsk parlament (74,3 % ja-stemmer) og at dette parlamentet også skulle kunne fastsette skattenivået innen visse rammer (63,5 % ja-stemmer). Etter diverse lovendringer ble det avholdt valg til parlamentet 1999; det nyvalgte parlamentet ble åpnet av dronning Elizabeth i Edinburgh 1999 og var det første skotske parlament siden 1707.

Støtten til selvstyreprosessen kom fra Labour, liberaldemokratene og de skotske nasjonalistene, mens de konservative var motstandere.

Parlamentets oppgaver ligger innenfor helse og utdanning, politi-, retts- og fengselsvesen, økonomisk utvikling, regionalpolitikk, miljø, landbruk, idrett og kultur. Oppgaver som fortsatt skal ivaretas av Underhuset i London inkluderer lovgivning, utenriks- og forsvarsspørsmål, overordnet økonomisk politikk, sosial- og trygdespørsmål samt overordnede samferdselssaker. Parlamentet har ikke myndighet til å erklære Skottland uavhengig. En ny parlamentsbygning i Holyrood Park i Edinburgh stod ferdig 2004. I dagligtale omtales det skotske parlamentet som Holyrood, mens det britiske omtales som Westminster.

Skottland fikk samtidig et utøvende organ, en regjering, med en førsteminister og fagstatsråder. Det er et parlamentarisk system der regjeringen er avhengig av parlamentets støtte for å fungere.

Frem til 2005 valgte Skottland 72 av 659 representanter til Underhuset i London; ved valget 2005 ble mandattallet for Skottland redusert til 59 ettersom Skottland nå har et eget parlament. Det skotske parlamentet har 129 mandater; 73 valgt i énpersonskretser etter britisk mønster (økningen fra de tidligere 72 skyldes at Shetland og Orknøyene får hvert sitt mandat, mens de i parlamentet i London deler et mandat), og 56 valgt i forholdsvalg med sju mandater fra hver av åtte nyetablerte valgregioner.

Parlamentet velges for fire år. Ved valget 2011 fikk SNP 69 av de 129 mandatene, Labour 37, de konservative 15, liberaldemokratene 5 og de grønne 2.

Selv om Skottland formelt sett ikke er et eget land, har det mange kjennetegn til felles med selvstendige stater. Landet har eget flagg og en egen kulturell tradisjon. Skottland opptrer i en rekke sammenhenger som eget land, blant annet i mange idretter. Næringslivet er til en viss grad knyttet til kjente produkter (oljewhisky), og historisk har skottene skapt seg en egen nasjonal identitet.

Spørsmålet om graden av selvstyre har vært et stridstema i skotsk politikk. Meningsmålinger i 1990-årene viste at inntil 1/3 av befolkningen var tilhengere av løsrivelse fra Det forente kongeriket. Det største nasjonalistpartiet Scottish National Party (SNP) fikk 24 % av stemmene i Skottland ved parlamentsvalget 1997, men etter selvstyreprosessen mistet SNP oppslutning, slik at Labour og liberaldemokratene dannet skotsk regjering etter det første valget i 1999. Etter valget i 2007 overtok SNP regjeringsmakten.

Ved valget i 2011 fikk SNP 45,4 % av stemmene og rent flertall i det skotske parlamentet. Som følge av valgseieren i 2011 sto kravet om skotsk uavhengighet sterkere, og partiet krevde folkeavstemning i Skottland om løsrivelse fra Storbritannia. 

I 2012 ga Storbritannias regjering og statsminister David Cameron klarsignal for en folkeavstemning om skotsk uavhengighet. Denne ble avholdt torsdag 18. september 2014. På stemmesedlene sto spørsmålet: «Bør Skottland være et uavhengig land?». Resultatet ble et klart flertall til nei-siden med 55,3 prosent, mens 44,7 prosent stemte for uavhengighet. 2.001.926 skotter stemte nei, mens 1.617.989 skotter stemte ja. Valgdeltakelsen var på 84,59 prosent.

De stemmeberettigede var alle britiske statsborgere med bopel i Skottland, samt statsborgere fra Samveldet og EU med bopel i Skottland

Skottland var i perioden fra 1975 til 1996 inndelt i ni regioner og 56 distrikter. Fra 1996 er landet delt i 29 såkalt unitære (kommunale) enheter samt de tre øygruppene Hebridene (Western Isles), Shetland og Orknøyene. Den nye inndelingen fra 1996 ligner mye på den historiske inndelingen i grevskap (shires) som gjaldt før 1975.

Rettsvesenet er ulikt det engelske. England og Wales – og langt på vei også Nord-Irland har et felles rettsvesen, mens Skottland har et grunnleggende selvstendig rettsvesen.

England og Skottland ble forent gjennom en realunion 1707. Skottlands historie er behandlet her frem til 1707, for øvrig vises til hovedartikkel under Storbritannia. Se også England, Wales og Nord-Irland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.