Mannsbunader fra Gudbrandsdalen
Mannsbunader fra Gudbrandsdalen
Av /Norsk bunadleksikon.
Mannsbunader fra Gudbrandsdalen
Mannsbunader fra Gudbrandsdalen
Av /Norsk bunadleksikon.
Mannsbunader fra Gudbrandsdalen

Bunadvesten lages også med silkedamask eller damasklignende stoff av blandingsstoff.

Mannsbunader fra Gudbrandsdalen
Av /Norsk bunadleksikon.
Mannsbunader fra Gudbrandsdalen

I samme periode som livkjolene for kvinner var i bruk, hadde karene vester med rutastoff.

Mannsbunader fra Gudbrandsdalen
Av /Norsk bunadleksikon.

Gjennom tida har det blitt skapt mange mannsbunader fra Gudbrandsdalen, alle med litt ulikt utseende. I dag er det i hovedsak jakkene eller trøyene som skiller dem fra hverandre. En bunad med tre ulike trøyer ble satt i produksjon i 1962 og er fortsatt i produksjon. I tillegg fins det en grundig rekonstruert mannsbunad.

Faktaboks

Bunaden som ble skapt i 1962 bygger på draktmateriale fra andre halvdel av 1800-tallet, men er ikke nøyaktig kopiert etter tilsvarende gamle draktplagg. Flere institusjoner var involvert i bunadsarbeidet etter initiativ fra Gudbrandsdal Ungdomslag. De tok utgangspunkt i de ulike mannsbunadene som da var i bruk, og forsøkte å organisere og strukturere bunadsproduksjonen. På samme tid var det flere skreddere som lagde mannsbunader med tilknytning til Gudbrandsdalen, og bunadene fikk litt ulikt utseende etter hvem som lagde dem og hva slags forbilder de hadde. Heimen Husflid i Oslo har også utviklet sin variant av bunaden.

Alle bunadsvariantene som ble lagd fra 1960-tallet og utover, har sitt utgangspunkt i samme draktskikk, det vil si fra andre halvdel av 1800-tallet. Dette er perioden da livkjolene for kvinner er i bruk, og det var ofte vanlig at samme hjemmevevde stoff kunne brukes i livet til kvinneklærne og i vesten til mannsklærne. Så er da også den hyppigst brukte mannsbunaden utstyrt med en vest i rødrutet stoff.

Men en var også opptatt av at bunadene som ble skapt på 1960-tallet, skulle ha et visst rom for variasjon, og det ble derfor lagt opp til ulike trøyer, vester og bukser. Det er i dag fritt hvordan man kombinerer plaggene.

Bunaden fra 1962 bærer preg av skreddersøm fra 1900-tallet, like mye som av den tida da klesskikken opprinnelig var i bruk. I tillegg har konfeksjonssøm tatt over for en del av den produksjonen som lokale skreddere tidligere sto for. Konfeksjonsfabrikken som leverer bunaden, har tilført den moderne elementer som skulderputer og standardiserte knapper, og det er få spor av det gamle skredderhåndverket. Det er med andre ord stor variasjon i produksjonsmåte og dermed også utseende når det gjelder denne bunaden.

Akkurat som råndastakken med rutalivet for jenter har blitt en populær barnebunad, er det også med bunad for små gutter. Disse lages ofte med vest i rødrutet stoff og knebukser i svart ullstoff. Slike barnebunader produseres både av husflidsutsalgene og lokale produsenter, og de masseproduseres av mange ulike firmaer, i materialer som etterligner de originale.

Draktdeler

Trøye

I dag er det tre ulike trøyer i produksjon: kort svart trøye, halvlang svart trøye og halvlang hvit trøye. De halvlange trøyene har egentlig utgangspunkt i en eldre draktskikk, men er omformet for å passe til resten av bunaden. Opprinnelig ble den hvite trøya lagd med utgangspunkt i ei bevart trøye på Maihaugen. Heimen Husflid i Oslo satte den i produksjon i 1955, med utgangspunkt i en bunad som Odd Tofte fra Lillehammer hadde fått lagd seg.

Den halvside hvite trøya lages i vadmel og kantes med rødt ullstoff. Den har ermebryninger og en liten ståkrage. Foran har den to rader metallknapper, men den kan ikke kneppes. Det er splitt med to knapper og røde kanter på hvert erme. Den halvside svarte trøya har samme fasong som den hvite, og lages i svart vadmel eller klede.

Den korte svarte trøya har utgangspunkt i draktskikken fra andre halvdel av 1800-tallet, med påvirkning fra nyrokokko-mote, og var siste ledd i den lokale draktskikken før mer bypregede klær tok over. Den korte trøya har også en liten ståkrage, og i tillegg nedbrettede slag. Den er dobbeltspent med metallknapper, men kan ikke kneppes. I ryggen har den midtsøm og to buede sidesømmer. Trøya lages i vadmel eller klede.

Bukse

Det brukes både lang og kort bukse til bunaden. Begge er klaffebukser med brei klaff som kneppes til ei linning foran. Knebuksene har i tillegg splitt med knapper ved kneet, samt linning og spenne. Buksene lages i svart vadmel eller klede.

Vest

Det er i bruk flere ulike vester til bunaden. Den vanligste er i rutastoff, og en bruker de samme typene rutemønster som til livet på råndastakken. Derfor varierer vestestoffene fra de håndvevde, som enten er kopier av gamle stoff eller lagd i tråd med de tradisjonelle, til masseproduserte stoff i halvull. Vesten er dobbeltspent med en liten ståkrage og nedbrettede slag. Ryggen varierer mellom ubleiket lerret og rødt eller grønt stoff.

Den samme vesten lages også i ulike mønstervevde stofftyper: stoff i silkedamask eller etterligninger av silkedamask eller brokade som lages i kunstfiber. På disse vestene er ryggen i ubleiket lerret.

Det er også lagd vester med sjalskrage og andre typer krager med litt ulik utforming som er brukt til bunaden. Disse vestene er også gjerne lagd i etterligninger av damask og brokade.

Skjorte

Det brukes ei enkel skjorte i hvit bomull eller lin, med ståkrage. Den lukkes med halsknapp foran og mansjettknapper i ermene.

Hodeplagg

Det er ikke lagd noe eget hodeplagg til bunaden, men en svart filthatt med lav pull og moderat brem kan brukes.

Strømper og band

Det brukes enten hvite rett- og vrangstrikkede strømper eller rosemønstrete strømper i svart/hvitt ullgarn. Strømpene holdes oppe av flettede strømpeband i ulike farger.

Metall

Det er ikke bestemt noe om sølv til bunaden, men det er vanlig å bruke en etterligning av en dobbel halsknapp med løv, festet på plate og lagd som nål. Mansjettknapper i sølv er også vanlig. Knappene i trøye, bukse og vest kan være i sølv eller tinn. Noen andre typer metallknapper har også vært brukt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg