Lea (bibelsk skikkelse)

Man vet ikke sikkert akkurat når disse fortellingene tok form, men det er vanlig å anta at de er basert på gamle legender og fortellinger som ble samlet og skrevet ned i midten av første årtusen fvt. De forteller derfor om hendelser som skal ha funnet sted nesten tusen år før forfatternes egen tid. Helt frem til vår tid ble både personene og hendelsene som beskrives oppfattet som sanne historiske beretninger. Innenfor vitenskapen er det ikke lenger slik. Moderne vitenskaps syn på hvordan Det gamle Israel oppsto har likevel liten innflytelse på tekstenes betydning for mange troende, både jøder og kristne. Det dreier seg om hellige tekster. Også innenfor islam regnes disse personene som historiske.

• Les mer om Det gamle Israel

Tekstene beskriver et samfunn der kvinnenes viktigste oppgave er å skaffe biologiske sønner. Bare sønner kunne sikre en kvinnes posisjon. Ekteskapet handler derfor ikke først om fremst om kjærlighet, men om å få sønner. Tekstene som omhandler Lea og Rakel er derfor preget av rivaliseringen mellom dem, siden de begge er gift med samme mann. For å flest mulig sønner velger begge også å skaffe seg surrogatbarn gjennom sine tjenestepiker, Silpa og Bilha. Slike barn ble øyensynlig, rent juridisk, ansett som husfruens egne. Ifølge tekstene er det likevel, til syvende og sist, alltid Gud (Jahve) som bestemmer om de vil lykkes.

Etter å ha lurt fra broren, Esau, hans førstefødselsrett får Jakob beskjed av sin mor, Rebekka, om å dra til hennes brors familie i Mesopotamia for å komme seg unna brorens hevn, men også for å finne seg en ikke-kanaaneisk kone. Vel fremme hos Laban møter han dennes to ugifte døtre Lea og Rakel. Lea har pene øyne, men det er Rakel som er den vakre og som Jakob blir forelsket i. Han ber faren om å få gifte seg med Rakel og går med på å arbeide i sju år for å få henne til kone. Men Laban liker ikke at den yngste datteren blir gift først, og under bryllupet bytter han henne ut med Lea, noe Jakob ikke oppdager før neste morgen. Dette var mulig fordi bruden bar slør og det var mørkt. Laban gir datteren også tjenestekvinnen Silpa. Jakob blir skuffet og sint og ber om å få Rakel også. Det får han, forutsatt at han lover å arbeide i sju ekstra år for henne (1. Mosebok 29, 15–30). Han har nå to koner, hvorav den ene i utgangspunktet var uønsket, og rivaliseringen begynner.

Lea føler seg øyensynlig underlegen, og Jahve gir henne derfor raskt en sønn, Ruben, mens Rakel forblir barnløs. Lea er overbevist om at nå vil Jakob holde mer av henne. Hun får til sammen fire sønner på rad (Ruben, Simeon, Levi og Juda), men så er det stopp. Rakel blir mer og mer fortvilet og klager til Jakob at hvis hun ikke snart får en sønn, så vil hun dø. Jakob blir sint og mener dette ikke er hans ansvar, men Jahves. Rakel gir ham da beskjed om å ligge med hennes tjenestejente, Bilha, slik at hun selv i alle fall kan få et (surrogat)barn (1. Mosebok 29, 3–8). Nå tar også Lea sin tjenestejente til hjelp, og også Silpa får to sønner med Jakob, Gad og Asher (1. Mosebok 35,23–26).

Disse fortellingene handler om personer som i henhold til tradisjonen er det jødiske folkets formødre og forfedre. Disse bibelske skikkelsene er derfor mer «levende» og omspunnet av myter og legender enn det som er tilfelle i kristen tradisjon. Både Lea og Rakel nevnes i det jødiske bryllupsritualet.

Den jødiske fortellertradisjonen (aggada/midrash) har utviklet en mengde forklaringer som utdyper bibeltekstenes knappe form, som også regnes som hellige fortellinger. Disse ble hovedsakelig til i de første århundrene av vår tidsregning, men også senere har tekstene vært åpne for nye tolkninger. Bibeltekstene beskriver handlinger som skal ha funnet sted i midten av andre årtusen fvt., da det ennå ikke kan ha eksistert noen Tora. Men rabbinerne mente forfedrene/mødrene likevel oppførte seg i henhold til jødisk lov (halakha). Når deres oppførsel ikke stemmer overens med den jødiske religiøse loven har dette fått ulike forklaringer, blant annet at mange lover ikke var gyldige i Mesopotamia.

Det er en vanlig forestilling at Lea, som Labans eldste datter, opprinnelig skulle vært giftet bort til Jakobs eldste sønn, Esau, men at omstendighetene gjorde at dette ble umulig. Dette kan da forklare hvorfor Laban ville ha sin eldste datter gift først. Lea fremstilles først og fremst som den ektefellen Jakob ikke elsket, men å nekte henne barn var ikke et alternativ, siden det å bringe slekten videre var kvinnenes hovedoppgave. Lea var fruktbar og ble mor til mange av hans barn.

Lea omtales ofte som Leah imenu, som betyr Lea vår mor. Rabbinerne hadde ulikt syn på hennes rolle. Noen legender setter henne i et negativt lys. Én forestilling er at hun hadde vært mer enn villig til å lure Jakob på bryllupsnatten (Genesis Rabbah 71,2). Andre legender forteller derimot at det var søsteren som sørget for ombyttingen. Noen tolkninger mener Jahve lot henne bli gravid først, nettopp fordi han syntes synd på henne.

En annen tradisjon mener at Lea oppførte seg usømmelig da hun nærmest kommanderte Jakob til å ligge med henne. Dette skal da ha vært en av grunnene til at datteren, Dina, senere ble voldtatt (Genesis Rabbah 80,1). En annen tradisjon sier det stikk motsatte, nemlig at en kvinnes som tar initiativet overfor mannen, og dermed muliggjør en graviditet, gjør en god gjerning (Genesis Rabbah 96,4). Ifølge bibeltekstene var Rakel den Jakob elsket, men på dødsleiet skal han ha uttalt at han ville ligge sammen med Lea i Makpelahulen, og som derfor var å regne som hans hovedhustru (1. Mosebok 49, 29–31).

Fortellingene om Jakob, Lea og Rakel har opp gjennom tidene vært et populært motiv i kunsten.

• Det gamle testamentet
• Toraen
• Det gamle Israel
• Religion i Det gamle Israel
• jødedom
• midrash
• rabbinsk litteratur