Dina - bibelsk skikkelse

Av /The British Museum.
Lisens: CC BY-NC-SA 4.0

Dina er en person i Det gamle testamentet og Tanakh. Hun er datter av Lea og Jakob, israelittenes stamfar. I følge første Mosebok ble Dina voldtatt av hetitten Sikem. Dette utløser en omfattende hevnaksjon fra Dinas brødre, Simon og Levi, som med list slår i hjel Sikem og alle mennene i byen hans. Jakob og familien rømmer da fra området i frykt for nye hevnaksjoner.

Dinas fødsel

Dinas fødsel nevnes som en del av fortellingen om fødslene til Jakobs tolv sønner (1 Mosebok kapittel 30). Disse tolv sønnene ble fedre til Israels tolv stammer. Historien kretser rundt rivaliseringen mellom Jakobs to koner, Lea og Rakel. Jakob elsket Rakel mer enn Lea. I følge fortellingen bøter Gud på denne uretten ved å la Lea få barn før Rakel. Lea får seks sønner og en datter, Dina, før Rakel får sitt første barn. Dina er Leas syvende barn. Tallet syv symboliserer helhet og ferdigstillelse.

Dina blir voldtatt

I første Mosebok, kapittel 34, fortelles det at hetitten Sikem voldtar Dina. Sikem finner Dina mens hun er ute på marken med andre unge jenter. Sikem tar henne med makt og voldtar henne. Etter udåden forelsker Sikem seg i Dina og vil gjerne gifte seg med henne. At overgrepsmannen skulle gifte seg med offeret, var også i tråd med vanlig rettspraksis. Sikems far, hetittkongen Hamor, forsøker å overtale Jakob til å gå med på dette. Men, før Jakob får gitt noe svar, hører Dinas brødre om voldtekten og hevner Dina. De lurer Sikem til å tro at han kan gifte seg med Dina, hvis han og alle byens menn lar seg omskjære. Den tredje dagen etter omskjæringen, mens mennene fortsatt er svekket, går Simon og Levi inn i byen og dreper dem alle.

I dag leser forskere denne fortellingen inn i en større sammenheng av tekster som handler om hvordan israelittene skulle forholde seg til nabofolkeslag. Disse tekstene framhever at israelitter bare skulle gifte seg med andre israelitter, såkalt endogami. Fortellingen om voldtekten av Dina er da en fortelling som tydeliggjør skillet mellom israelitter og nabofolkene deres.

Resepsjon

Både i jødisk og kristen tradisjon har fortellingen om Dina blitt drøftet for dens mange etiske dilemmaer. Fra hellenistisk tid finner vi tekster som framhever Dinas uskyld ved å si at hun bare var tolv år da voldtekten skjedde. I middelalderen brukte imidlertid flere kristne og jødiske fortolkere fortellingen til å advare kvinner mot å opptre i det offentlige rom. Kvinner hadde det tryggest hjemme, var moralen. Dette var likevel ikke den eneste måten å forholde seg til fortellingen. Den franske filosofen og teologen Pierre Abélard (1079–1142) skrev et musikkstykke hvor han lot Dina få komme til orde. Abelard framstiller Dina som en heltinne med en tragisk skjebne.

Moderne bibelforskning fokuserer gjerne på feministiske tolkninger av fortellingen. Her utfordres maskuline maktstrukturer i selve teksten og i fortolkningen av den.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg