Kvinnebunader fra Romsdal

Bolsøybunaden er den mest kjente av Romsdalsbunadene
/Norsk bunadleksikon.

Bolsøybunaden lages med blått eller rødt liv i dag, men flere andre farger har vært i bruk tidligere.

Bolsøybunaden
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

De første broderte kvinnebunadene fra Romsdal kom i bruk allerede tidlig på 1900-tallet. De produseres i dag med fire ulike broderimønstre og farger. Tilbehør og til dels fasong kan variere modellene imellom. Men felles for alle er at de er fritt komponert, og har utgangspunkt i gamle broderte liv fra Romsdal. Mali Furunes sto sentralt i utarbeidelsen av flere av bunadene.

Da Hulda Garborg skrev bok om norske klestradisjoner i 1903, var det rutastakken fra Romsdal hun kjente til. Men da hun noen år senere ble gjort oppmerksom på at det fantes bevart broderte liv fra området, og at lokale krefter lagde bunader med disse som utgangspunkt, oppmuntret hun dette arbeidet. Samtidig degraderte hun rutastakken til hverdagsbunad. Historisk er de broderte livene og rutastakken uttrykk for festklær fra to ulike tidsperioder.

Rødvenbunaden var den første som kom i bruk. Denne bunaden kalles både Rødvenbunad og Lerheimbunad, fordi livet som er utgangspunktet for bunaden, tilhører familien Lerheim og stammer antagelig fra bygda Rødven. Bunaden ble tatt i bruk allerede rundt 1915, da Mammy Lerheim gikk på Amtskulen. Hun fikk lagd kopi av det gamle livet.

I heftet Romsdalsbunaden, som Konrad Nerheim og Maria Øvstedal ga ut i 1926, er det mønster til broderiet fra Rødven. Bunaden har hatt noe ulik utforming opp gjennom tida, og blir i dag hovedsakelig regnet som en familiebunad.

Malobunaden kom i bruk allerede på slutten av 1920-tallet, da Mali Furunes ble tilsatt ved Romsdalsmuseet. Den har utgangspunkt i et brudeliv fra begynnelsen av 1800-tallet. Mali Furunes forteller sjøl om da hun oppdaget brudelivet etter Anne Malo: «Eg vart ståande med det vesle fine plagget i handa og kom i så rar ei stemning. Denne unge Anne Malo som hadde laga brudevesten sin på fjellvidda, kanskje farga saumgarnet i lyng og fjellplanter, sydd vakre voner og tankar inn i dette dyrebare plagget. (...) Her sto eg med grunnlaget til den Romsdalsdrakta eg alltid hadde sakna, No trong eg ikkje gå i Telebunad lenger. Eg kunne lage ein bunad som hadde Romsdalsk rot, bygd på Anne Malos brudeliv.»

Brudelivet etter Anne Malo kom til Romsdalsmuseet sammen med brudekista hennes. Det er tydelig at Anne har hentet inspirasjon til broderiet fra rosemaling på kista. I 1900-tallets bunadskaping har det vært nokså vanlig å hente motiver fra rosemaling og omformet til broderi. Men at denne metoden også er brukt i det gamle folkedraktmaterialet, kjenner vi ikke til fra andre steder enn Romsdal. Det har eksistert ulike varianter av Malobunaden gjennom tida, både når det gjelder fargekombinasjoner og tilbehør.

Vågstrandbunaden er også utarbeidet av Mali Furunes, med utgangspunkt i et gammelt brudeliv fra tida rundt 1800. Navnet Vågstrandbunaden var det Mali Furunes som ga bunaden. Trolig utarbeidet hun bunaden allerede på 1920-tallet.

En vet ikke sikkert hvilket gammelt liv Mali Furunes brukte som utgangspunkt, men mønsteret har fellestrekk både med et liv som er ved Romsdalsmuseet og et liv ved Rødven Museum. Det var trolig det sistnevnte livet som var inspirasjonskilde.

Først var det meininga at dette skulle være en barnebunad, men broderimønsteret ble snart så populært at det ble tatt i bruk til voksne også. Bunaden har hatt varierende farger gjennom tida, og det fins både røde, rustrøde, grønne og blå bunader. Det er også lagd kombinasjoner med rødt liv og blå stakk.

Under andre verdenskrig komponerte Mali Furunes Bolsøybunaden, som er den mest brukte av alle fire variantene. Broderimønsteret på denne bunaden har ikke opphav i konkrete klesplagg eller gjenstander. Men broderimønsteret er i nær slekt med de gamle, broderte livene som fins i Romsdalen. Hun tegnet mønsteret under andre verdenskrig, og den første bunaden ble lagd i 1947. Etter dette arbeidet Mali Furunes videre med mønsteret, og mønsteret har derfor endret seg noe gjennom åra. Etter at Mali Furunes døde i 1968, har en forsøkt å holde mønsteret så nær opptil hennes mal som mulig.

Fargene på bunaden har også variert. Den første bunaden var helt blå, men det er også lagd rustrøde og grønne bunader. I dag lages den som regel med rødt liv og blå stakk. En periode var det to produsenter i Romsdal som leverte denne bunaden, men i dag er det bare Husfliden. I tillegg produseres bunaden hos Heimen Husflid i Oslo.

Rødvenbunaden

Denne bunaden blir kalt både Lerheimbunad og Rødvenbunad. Broderimønsteret var det første som ble tatt opp igjen som Romsdalsbunad.

Romsdalsbunad
Av /Norsk bunadleksikon.

Liv

Det er først og fremst broderiet fra det gamle Rødvenlivet som er videreført i bunadlivene som brukes i dag. Det lages i rødt ullstoff. Livet har to oppsplittede skjøter foran og to motfolder bak. En del av de første livene som ble lagd, var uten skjøter.

Stakk

Bunaden brukes med blå stakk, med eller uten broderi. Understakken kan være rød med blokktrykk, og forkleet fins i to utgaver.

Kvinnebunader fra Romsdal
Av /Norsk bunadleksikon.

Det brukes to ulike stakker til denne bunaden. Den ene er i blått ullstoff, og har to hengefolder nederst på stakken. Den andre er også i blått ullstoff, og har en brodert bord nederst. Begge er foldelagt til ei linning i livet, med en brei fold foran og et rynkeparti midt bak.

Skjorte

Det er ikke lagd egen skjorte til bunadene fra Rødven, Malo eller Vågstrand. Men på bakgrunn av bevarte linskjorter fra området er det utviklet mange broderimønstre, som alle brukes til disse bunadene.

Bolsøybunaden har egen skjorte, ei hvit linskjorte, med broderi i tellesøm eller påtegnet broderi på hals og ermelinninger, langs halssplitten og på skulderstykkene.

Forkle

Det brukes flere ulike forklær til Rødvenbunaden. Et forkle er i svart lindreil, med utgangspunkt i mønsteret på et silkeforkle som er deponert ved Romsdalsmuseet. Et annet forkle er i hvitt lin med bord av uttrekkssøm. Broderiet er hentet fra ei gammel skjorte fra Tresfjord.

Lomme

Alle de fire ulike bunadene har samme type løslomme. Den lages i samme stoff og farge som livet, og med en del av broderiet overført til lomma. Lommelåsen er i messing, sølv eller forsølvet messing.

Hodeplagg

Det brukes to ulike luer til Rødvenbunaden. Den ene er i blå fløyel, med glatt framstykke og avrundet bakstykke som er rynket i nakken. Bakstykket har samme broderi som på livet. Den andre lua er i samme ullstoff som stakken, og på denne går framstykket lenger ned på sidene enn bakstykket. Bakstykket er rundet og rynket i nakken. Broderiet er også her hentet fra livet, men komponert slik at det pryder både framstykke og bakstykke. Begge luene har en hvit nuperelleblonde langs framkant og sider.

Lua til bunaden kan variere litt i materialer, broderi og utforming
/Norsk bunadleksikon.

Ytterplagg

Det er ikke utarbeidet eget ytterplagg.

Understakk og strømper

Noen bruker en rød understakk med trykt mønster til bunaden. Det brukes røde eller svarte strømper.

Metall

Det brukes vanligvis en halsknapp og ei bringesølje, samt mansjettknapper til bunaden.

Malobunaden

Malobunaden med blått liv og blå stakk
.

Malobunad med rødt liv og blå stakk, og lue med knyteband under haka. Han har mannsbunad fra Romsdal med kort trøye.

Bunader fra Romsdal
Av .

Liv

Det gamle livet er i høyrødt ullstoff, med mangefarget ullgarnsbroderi. Bunadlivet er lagd i rødt, rustrødt, blått og grønt. Det er broderi både foran og bak – både på det gamle livet og på bunadlivene. Bunadlivet lages som et skjøteliv, med to oppsplittede skjøter foran, og to motfolder i ryggen. Livet er ikke en nøyaktig kopi av det gamle livet. Husfliden fører i dag livet i rødt eller blått.

Stakk

Bunadstakken har ikke direkte belegg i gammelt draktmateriale. Den er foldelagt til ei linning i livet, og har et rynkeparti bak. Broderiet på stakken er lagd etter motivet i nederste del av broderiet på det gamle livet. Noen stakker har en kant av kontrastfarge nederst.

Skjorte

Det er ikke utarbeidet egen skjorte til denne bunaden, og det brukes samme type linskjorte som til de andre variantene av Romsdalsbunaden.

Forkle

Mali Furunes fikk lagd et forkle til bunaden etter forbilde av et forkle ved Norsk Folkemuseum.

Malobunaden kan ha hvitt forkle
/Norsk bunadleksikon.

Lomme

Bunadlomma er i samme stoff og farge som livet. Broderimotivet er hentet fra livet. Låsen er i sølv, messing eller forsølvet messing.

Hodeplagg

Lua til bunaden er utformet som ei pullue, der pullen er sydd glatt til pannestykket. Det er broderi på bakstykket, hentet fra livet. Noen luer har band til å knyte under haka, andre er uten. Langs framkanten og sidene løper en nuperellekant. Luene som lages i dag, har samme farge som stakken, men tidligere ble det lagd luer med flere farger. Til rustrød bunad ble det blant annet brukt svart lue.

Ytterplagg

Det brukes samme kep til Malobunaden som til Bolsøybunaden.

Metall

Det er ikke utarbeidet særskilt sølv til denne bunaden. Det vanlige er å bruke en halsknapp med heng, og ei større bringesølje, samt mansjettknapper.

Vågstrandbunaden

Denne Vågstrandbunaden broderte modellen sjøl i 1953, og det var Mali Furunes som tegnet på broderimønsteret.
/Norsk bunadleksikon.

Liv

Bunaden fra Vågstrand fins blant annet i blått
/Norsk bunadleksikon.

Utgangspunktet for livet er mest trolig broderiet på det gamle livet ved Rødven Museum. Dette skal ha vært brudelivet til Anne Iversdatter Stangenes fra Rødven. Broderimønsteret er ikke direkte kopiert til bunaden, og Mali Furunes sa sjøl at hun «strødde de små blomstene som var på livet utover skjørtet». Livet lages i dag i rødt eller blått ullstoff, med broderi både foran og bak. Fasongen er som på de andre tidlige Romsdalsbunadene.

Vågstrandbunaden har som de andre kvinnebunadene fra Romsdal broderi på ryggen av livet, og lua har vært utført i ulike farger og materialer gjennom tida.

Vågstrandbunaden
Av /Norsk bunadleksikon.

Stakk

Stakken er i ullstoff, foldelagt til ei linning. De små blomstene på det gamle livet er «strødd» som et brodert mønster utover stakken. Stakken lages i dag som regel i blått ullstoff, men det fins også grønne og rustrøde stakker.

Skjorte

Det er ikke lagd egen skjorte til denne bunaden. En kan velge blant de mange typene linskjorter med hvitsøm som brukes i Romsdal.

Lomme

Løslomma lages i samme stoff og farge som livet. Broderiet er også hentet fra livet. Lommelåsen er i messing, sølv eller forsølvet messing. Mange av de rustrøde bunadene har svart lomme.

Hodeplagg

Lua til bunaden lages i samme farge og stoff som stakken. Den har glatt pannestykke og rundet bakstykke som rynkes i nakken. Noen av de gamle bunadene har ei svart lue med broderi.

Ytterplagg

Kepen som Mali Furunes utarbeidet til Bolsøybunaden, brukes også til denne bunaden.

Understakk og strømper

Det brukes røde eller svarte strømper. Det er ikke lagd egen understakk til bunaden, men det anbefales å bruke en solid understakk.

Metall

Det brukes gjerne en halsknapp og ei bringesølje samt mansjettknapper til bunaden.

Bolsøybunaden

Bolsøyunaden lages i dag enten som ensfarget blå eller tofarget med rødt liv og blå stakk.

Bolsøyunaden
Av /Norsk bunadleksikon.

Liv

Også ryggen på bunadlivet er brodert. Lua lages i samme farge som stakkestoffet.

Kvinnebunader fra Romsdal
Av /Norsk bunadleksikon.

Livet har fasong som de andre eldre, broderte Romsdalsbunadene, med broderi både foran og bak. Det er et skjøteliv med to oppsplittede skjøter foran og motfolder i ryggen. Livet lages i dag som regel i rødt ullstoff, men er også lagd i blått, grønt og rustrødt.

Stakk

Stakken er foldelagt med et rynket parti bak. Den har ei brodert ranke langs nederkanten. Denne ranka skal visstnok stamme fra en brodert understakk fra Bolsøy. I dag lages stakken helst i blått ullstoff, men det fins også rustrøde og grønne stakker.

Skjorte

Skjorta er ei hvit linskjorte, med broderi i tellesøm eller påtegnet broderi på hals og ermelinninger, langs halssplitten og på skulderstykkene.

Bunaden har skjorte med eget broderi
/Norsk bunadleksikon.

Lomme

Løslomma lages i samme farge som livet, og har også samme broderimotiv. Lommelåsen er i sølv, messing eller forsølvet messing. Det brukes flere ulike mønstre på låsen.

Hodeplagg

Lua lages i samme farge og stoff som stakken. Den har glatt pannestykke og avrundet nakkestykke som er rynket nederst. Bak har den samme broderimønster som livet og lomma. Langs framkanten og sidene løper en hvit blonde.

Ytterplagg

På midten av 1960-tallet utarbeidet Mali Furunes en kep til bunaden, i samarbeid med Gislaug Skåden, som da var bestyrer av Husfliden i Molde. Kepen er rundklippet med en søm i ryggen og linning i halsen. Kepen lages i samme farge og stoff som stakken. Den er fôret med rødt ullfôr og holdes sammen i halsen med ei kepspenne i sølv.

Understakk og strømper

Det er ikke bestemt noe om understakk til bunaden, og ulike modeller er derfor i bruk. Det brukes røde eller mørkeblå strømper til denne bunaden.

Metall

Det brukes en halsknapp med heng, ei stor bringesølje og mansjettknapper. Sølvet er lagd med utgangspunkt i gammelt sølv fra Romsdal.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg