Rutastakk fra Romsdal

Rutastakk fra Romsdal
Av /Norsk bunadleksikon.
Stakken er foldelagt og har et rynkeparti midt bak
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Rutastakken fra Romsdal kan regnes som en av de første lokale bunadene som ble lansert. Hulda Garborg tok i boka Norsk Klædebunad fra 1917 til orde for at en skulle lage bunader med lokalt særpreg. Hun kjente litt til tradisjonen med rutastakk i Romsdal, og foreslo denne som bunad fra distriktet. Etter den tid er bunaden blitt produsert i ulike varianter.

I tillegg til å skape festbunader hadde Hulda Garborg et ønske om at norske kvinner også til hverdags skulle gå kledd i hjemmelagde klær tuftet på det gamle folkedraktmaterialet. På sine reiser rundt i landet kom hun over mange ulike typer gamle klær, og i Romsdal festet hun seg særlig ved en livkjole i rutet ullverken. Den lånte hun med seg og kledde opp Tilla Valstad i den, og fotografiet av henne ble presentert både i Heimen i 1914 og Norsk Klædebunad i 1917. Hulda Garborg skriver: «I Romsdalen er dei gamle Klædi so vel burtkomne, at eg for nokre Aar sidan reiste heile Dalen nedyvi og fekk ikkje Greie paa anna enn den Livkjolen me her ser Bilæte av. Men den er traust og god, av fint heimevove Verken i vene Fargar.» Hulda Garborg oppfordret romsdalingene til å ta opp igjen livkjolen, og noen gjorde også det.

Men sammenlignet med de broderte festbunadene fikk ikke rutastakken noen stor utbredelse.Da Konrad Nerheim og Maria Øvstedal ga ut boka Romsdalsbunaden i 1926, skrev de at rutastakken ikke var en festbunad, men passet godt til serveringsantrekk på kaffistover og lignende. Dette bidro nok til at den blir regnet som helgedagsbunad eller hverdagsbunad. Den ble lansert med rutet stakk og ensfarget liv i ulldamask, og slik brukes den fortsatt av mange i dag. Men på 1980-tallet satte Romsdalsmuseet i gang et registreringsarbeid av gamle rutastakker for å dokumentere det som fantes bevart, og for å skape nye bunader som var mer i tråd med de gamle plaggene. Av den grunn fins det i dag mange ulike varianter av rutastakkene. Her vil vi i hovedsak presentere bunadene som i dag leveres av Romsdalsmuseet, men under de enkelte plaggdelene vil også noen andre varianter bli kommentert.

Rutastakken regnes av mange som mindre fin enn de broderte bunadene. Egentlig er de bare representanter for festklær fra ulike tidsperioder. Ettersom det er mindre arbeid på en rutastakk enn på en brodert bunad, blir den rimeligere i anskaffelse, og fasongen gjør den også lettere å justere enn de andre bunadene. Derfor brukes rutastakken mye som barnebunad, og som helgedagsbunad.

Rutastakken blir også brukt med rødrutet stakk og blått liv
Av /Norsk bunadleksikon.

Draktdeler

Livkjole

Rutastakk med grønt liv og rustrød stakk. Den første rutastakken av denne typen ble utarbeidet av Mali Furunes, med utgangspunkt i en understakk.

Rutastakk
Av /Norsk bunadleksikon.

De fleste gamle rutastakkene har stakk med linning, og løst liv. Men siden stakk og liv hører så tett sammen, presenteres de her som livkjole. Stakkene har brei midtfold foran, og folder bakover, med et rynket parti bak som gir køvirkning. Flere varianter av rutete stakker med ensfargede ulldamaskliv er i bruk i dag. En kalles Måndalsdrakta, fordi rutemønsteret i stakken kommer derfra. Stoffet er i helull med ruter i grønt, rødt og svart. Stoffet er det samme som i vesten til mannsbunaden med grå jakke. Til denne stakken brukes liv i rød ulldamask.

En annen livkjole kalles Tresfjorddrakta. Stakkestoffet er kopiert etter en understakk etter Ane Daugstadbakken, og stakken er i dag er ved Romsdalsmuseet. Stoffet har bomull i renning og ull i innslag. Stoffet er rustrødt i bunnfargen, og har lyse striper i rutemønster. Stakken ble tatt i bruk i en draktparade i 1957, av Mali Furunes, og senere ble det vevd kopier av stoffet. Stakken brukes sammen med et liv i grønn ulldamask eller annet ullstoff.

En tredje variant er lagd etter et tøystykke som Mali Furunes fant som fyll i en vinduskarm i Vistdalen, og bunaden kalles derfor Vistdalsdrakta. Stoffet er i helull, og det er rutet, i fargene rødt, blått og gult. Til denne bunaden brukes det liv i blå ulldamask.

Romsdalsmuseet har kopiert fasongen på en gammel livkjole i privat eie i Eidsbygda. Livkjolen er i djupgrønt og svartrutet ullstoff i kypertbinding. Stakken er foldelagt, med brei flat fold foran, og et rynkeparti midt bak. Livet er tett ringet under armene, litt ringet over bringa, og hektet med skjulte hekter foran. Museet fører tre stoff i rutet ull til denne bunaden. Et av stoffene har et rutemønster som er kopiert etter en stakk fra Måndalen. I tillegg fører museet stoffet i lilla og blått rutemønster, etter en annen stakk fra samme sted. Det tredje rutestoffet er svart stripemønster i ruter, på grønn bunn. I motsetning til de andre variantene som er i bruk, har Romsdalsmuseets bunader samme rutastoff i stakk og liv. Snittet avviker også til dels fra de andre bunadene.

Skjorte

Det brukes ulike typer hvite linskjorter med hvitsøm til livkjolene.

Forkle

Til de tidlige rutastakkene ble det brukt ulike typer forklær, eller bunadene ble brukt uten forkle. I dag bruker mange forkle i svart lindreil, med utgangspunkt i et gammelt silkedreilsforkle som nå er ved Romsdalsmuseet. Romsdalsmuseet fører i dag svart silkeforkle til bunadene sine, og i tillegg brukes et enklere svart bomullsforkle til barna i leikarringen ved museet.

Hodeplagg og tørkle

To varianter av rutastakk fra Romsdalsmuseets systue. Bunaden brukes i dag med to ulike luer. Til høgre ser vi hodeplagget som først ble rekonstruert: pullue med pannetørkle rundt. Til venstre ser vi rynkelua som er satt i produksjon seinere.

Rutastakk
Av .

Noen har tatt i bruk gamle luer i ulike kvaliteter til rutastakkene, og det er også lagd nye luer i ulike fasonger, gjerne i samme stoff som livet på bunaden. Romsdalsmuseet har kopiert ei svart lue, som de lager i silke. Den har glatt framstykke og avrundet bakstykke med rynking i nakken. Den knytes under haka med svarte silkeband. Denne luetypen er imidlertid litt eldre enn perioden rutastakken tilhører, og en har nå gått over til ei rynkelue med glatt framstykke og rund pull rynket til framstykket, og rynket i nakken. Den lages i svart, småmønstret silke, og har knyteband under haka.

Rundt pannestykket knytes gjerne et sammenbrettet silketørkle. I tillegg brukes litt større silketørklær med lange, påsydde frynser. Disse fins i mange ulike mønstre og farger, og legges over skuldrene og knytes løst foran.

Romsdalsmuseet har kopiert stoffet til en rutastakk fra Måndalen. Denne produseres i denne rød- og grønnrutete varianten samt svart- og lillarutete. Til denne bunaden passer et silketørkle med lange frynser tidsmessig godt.

Rutastakk fra Romsdal
Av /Norsk bunadleksikon.

Ytterplagg

Som ytterplagg kan det brukes et strikket sjal.
Av /Norsk bunadleksikon.

Det er ikke lagd egne trøyer til disse bunadene. Enkelte bruker et strikketørkle som ytterplagg.

Metall

Det brukes halsknapp og bringesølje samt mansjettknapper til bunaden. Noen har forkle som hektes sammen bak med metallhekter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg