Rutastakk fra Romsdal

De fleste gamle rutastakkene har stakk med linning, og løst liv. Men siden stakk og liv hører så tett sammen, presenteres de her som livkjole. Stakkene har brei midtfold foran, og folder bakover, med et rynket parti bak som gir køvirkning. Flere varianter av rutete stakker med ensfargede ulldamaskliv er i bruk i dag. En kalles Måndalsdrakta, fordi rutemønsteret i stakken kommer derfra. Stoffet er i helull med ruter i grønt, rødt og svart. Stoffet er det samme som i vesten til mannsbunaden med grå jakke. Til denne stakken brukes liv i rød ulldamask.

En annen livkjole kalles Tresfjorddrakta. Stakkestoffet er kopiert etter en understakk etter Ane Daugstad («Ane på Daugstadbakkå», født Hoem, 1868–1963), og stakken er i dag er ved Romsdalsmuseet. Stoffet har bomull i renning og ull i innslag. Stoffet er rustrødt i bunnfargen, og har lyse striper i rutemønster. Stakken ble tatt i bruk i en draktparade i 1957, av Mali Furunes, og senere ble det vevd kopier av stoffet. Stakken brukes sammen med et liv i grønn ulldamask eller annet ullstoff.

En tredje variant er lagd etter et tøystykke som Mali Furunes fant som fyll i en vinduskarm i Vistdalen, og bunaden kalles derfor Vistdalsdrakta. Stoffet er i helull, og det er rutet, i fargene rødt, blått og gult. Til denne bunaden brukes det liv i blå ulldamask.

Romsdalsmuseet har kopiert fasongen på en gammel livkjole i privat eie i Eidsbygda. Livkjolen er i djupgrønt og svartrutet ullstoff i kypertbinding. Stakken er foldelagt, med brei flat fold foran, og et rynkeparti midt bak. Livet er tett ringet under armene, litt ringet over bringa, og hektet med skjulte hekter foran. Museet fører tre stoff i rutet ull til denne bunaden. Et av stoffene har et rutemønster som er kopiert etter en stakk fra Måndalen. I tillegg fører museet stoffet i lilla og blått rutemønster, etter en annen stakk fra samme sted. Det tredje rutestoffet er svart stripemønster i ruter, på grønn bunn. I motsetning til de andre variantene som er i bruk, har Romsdalsmuseets bunader samme rutastoff i stakk og liv. Snittet avviker også til dels fra de andre bunadene.

Det brukes ulike typer hvite linskjorter med hvitsøm til livkjolene.

Til de tidlige rutastakkene ble det brukt ulike typer forklær, eller bunadene ble brukt uten forkle. I dag bruker mange forkle i svart lindreil, med utgangspunkt i et gammelt silkedreilsforkle som nå er ved Romsdalsmuseet. Romsdalsmuseet fører i dag svart silkeforkle til bunadene sine, og i tillegg brukes et enklere svart bomullsforkle til barna i leikarringen ved museet.

Noen har tatt i bruk gamle luer i ulike kvaliteter til rutastakkene, og det er også lagd nye luer i ulike fasonger, gjerne i samme stoff som livet på bunaden. Romsdalsmuseet har kopiert ei svart lue, som de lager i silke. Den har glatt framstykke og avrundet bakstykke med rynking i nakken. Den knytes under haka med svarte silkeband. Denne luetypen er imidlertid litt eldre enn perioden rutastakken tilhører, og en har nå gått over til ei rynkelue med glatt framstykke og rund pull rynket til framstykket, og rynket i nakken. Den lages i svart, småmønstret silke, og har knyteband under haka.

Rundt pannestykket knytes gjerne et sammenbrettet silketørkle. I tillegg brukes litt større silketørklær med lange, påsydde frynser. Disse fins i mange ulike mønstre og farger, og legges over skuldrene og knytes løst foran.

Det er ikke lagd egne trøyer til disse bunadene. Enkelte bruker et strikketørkle som ytterplagg.

Det brukes halsknapp og bringesølje samt mansjettknapper til bunaden. Noen har forkle som hektes sammen bak med metallhekter.