Kvinnebunad fra Ofoten

Kvinnebunad fra Ofoten
/Utlånt fra Petra Øyen Moen.

Bunaden kan også ha liv i et gyllent, damasklignende stoff, og kepen har høy krage.

Kvinnebunad fra Ofoten
Av /Utlånt fra Petra Øyen Moen.
Kvinnebunad fra Ofoten
/Utlånt fra Petra Øyen Moen.

Artikkelstart

Kvinnebunaden fra Ofoten er en fri komposisjon uten rot i lokal draktskikk. Det er broderimotivene og inspirasjon fra enkelte klesplagg som knytter bunaden til stedet. Bunaden er utarbeidet av Petra Øyen Moen, og kom i produksjon i 1989.

I 1975 hadde rektor ved Narvik husflidsskole, Gudrun Dahlberg, fått låne en del gamle klesplagg og tekstiler til en lokal utstilling. Klesplaggene skulle angivelig være fra 1700- og 1800-tallet, og kom fra Åsgården i Punsvik i Ballangen.

Gudrun Dahlberg ga deretter Petra Øyen Moen i oppdrag å skape en egen bunad for Ofoten. Det ble nedsatt en komité for å registrere gamle tekstiler i området, men det viste seg at svært lite originalt draktmateriale var bevart. Klesplaggene som Gudrun Dalberg hadde funnet fram, var for få til å kunne danne grunnlag for en komplett bunad. Gjennom annonsering og avisartikler klarte Petra Øien Moen til slutt å samle inn flere klesplagg.

Broderiene på bunaden tar utgangspunkt i Ofotens flora og bølgeborden på et gammelt kirkeforkle. Tre blomstersorter ble valgt: marikåpe fra engen, skogstjerne fra skogen og to-rads bygg fra åkeren.

I 1989 ble Ofotbunaden godkjent av samtlige husmorlag, bondekvinnelag og husflidslag i Ofoten.

Draktdeler

Liv

Livet lages enten i gult, damasklignende stoff i viskose eller svart ullstoff. Det er fôret med bomullsstoff, og det festes foran med tre par sølvhekter. Nedenfor midjen er livet delt opp i firkantete tunger som på det svarte livet er kantet med en rød, fingerheklet kant. Mønsteret til livet er inspirert av en gyllen vest som opprinnelig hadde tilhørt fru Krogh i Havnes i Kjeldebotn.

Stakk

Stakken syes i svart ullstoff og er foldelagt. Nederst på stakken er det en rød, fingerheklet bord. Stakken som er utgangspunkt for bunadstakken, er fra Melkedalen i Ballangen. Den var av svart, hjemmevevd toskafttøy og hadde en rød, fingerheklet ullbord nederst.

Skjorte

Skjorta syes av hvitt lin og har heklede mansjetter, krage og bryststykke. Heklinga av lingarn danner et sikksakkmønster. Skjorta lukkes i halsen med ei sølje, ermene med mansjettknapper i sølv. Ei sølje med anheng festes på det heklede bryststykket.

Skjorta har utgangspunkt i ei skjorte som ble funnet på Åsgården i Punsvik i Ballangen. Skjorta hadde heklede mansjetter og heklet krage og bryststykke. Petra Øien Moen tegnet av mønsteret til skjorta allerede i 1942. Den opprinnelige hekleoppskriften til skjortas besetning ble gjenfunnet i 1981.

Forkle

Forkleet er i tynt, toskafts ullstoff og er brodert med gule, vertikale linjer, blomsterbroderier og en spesiell bølgebord nederst. Forkleet festes til stakken med små, svarte knapper.

Edit Einarsen Skarstad har utarbeidet mønsteret til forkleet. Mønsteret er inspirert av et kirkeforkle, eller fangplagg, som det også ble kalt. Hun fant det gamle forkleet i Canada, hos en familie med aner fra Ofoten. Ingen forklær er bevart lokalt etter det en kjenner til.

Lomme

Bunaden har en fastmontert, brodert lomme på høyre side av stakken. Tidligere har slike lommer i kvinnestakken vært gjemt i en fold. Det er ikke funnet belegg for bruk av løslommer med lommelås i dette området.

Hodeplagg

Lua som hører til bunaden, syes i to ulike utgaver. Ugifte kvinner har ei lue i det samme gylne stoffet som livet, mens gifte kvinner bruker ei svart lue med broderier bakpå. Lua har rynket pull og et glatt pannestykke som ender i en sløyfe bak.

Mønsteret til lua har utgangspunkt i en gammel hollik fra Bjellgam på Liland, men er ikke en kopi. Denne holliken ble brukt av Ingeborg Harr Hansen fra Bjellgam på Liland i andre halvdel av 1800-tallet.

Ytterplagg

Sjalet som bæres utenpå bunaden, har de samme blomsterbroderiene som forkleet. Men sjalet er samtidig vendbart, slik at den svarte siden kan vendes ut i sorg eller ved gravferd. Stoffet som brukes, er tynt, toskafts ullstoff. Sjalet har frynser nederst, og festes til livet med sølvhekter.

Det er også lagd en kep til bunaden, basert på modellen av en gammel kep fra Bjellgam på Liland. Kepen syes i det samme svarte stoffet som stakken, og er fôret med rødt bomullsstoff. Kepen har ingen broderier, men har en rød, fingerheklet kant rundt hele kepen. Den når ned til kneet og har en høy, rund krage. Kepen lukkes med to par sølvhekter av samme utførelse og form som på livet.

Strømper

Det brukes svarte strømper til Ofotbunaden.

Metall

Sølvet består av ei sølje – basert på ei gammel ringsølje, ei sølje med anheng, mansjettknapper og sølvhekter til livet, sjalet og kepen. Det er også utformet armbånd, ring og øredobber til bunaden. Gullsmed Rita Beck Pettersen i Narvik har utformet sølvet etter smykker fra vikingtiden, funnet på Bøstrand og i Kjeldebotn. Sølvet produseres av Odd Øiesvold på Jessheim.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg