Haltdalsbunad (kvinne)

Det lokale navnet er kufte, og det som skiller denne fra trøya de på Røros kaller spensel, er at kufta slutter ved livlinja. Ellers har den skinkeerm og ettersittende bol. Den lukkes foran med skjulte hekter. Kufta lages i mørkeblått klede.

Fasongen på stakken er den samme som for kvinnebunaden fra Røros. Stoffet er i ull, med rutemønster i rødt og lilla. Det er kopiert etter et vestestoff, men det var vanlig at slike stoff ble brukt i både mannsvester og kvinnestakker i andre halvdel av 1800-tallet.

Det hører en serk med til denne bunaden. Den er i hvitt lin med brodert monogram og årstall i rød stjernesøm ved halssplitten foran. Den har også hvitsøm på ermelinningene.

Det brukes ulike stoffvarianter til forkle til bunaden. De er i silke eller blanding av ull og silke, med ulike mønstre og farger som passer inn i fargespekteret fra andre halvdel av 1800-tallet. Forkleet har samme fasong som til kvinnebunaden fra Røros. Unge jenter bruker gjerne lysere farger enn eldre.

Det brukes lomme i svart ullstoff med flerfarget ullgarnbroderi på framstykket. Lommelåsen er i messing, og fasongen er kopiert etter en gammel lås som er ved Rørosmuseet, og som ligner en gammel lås fra Haltdalen.

Tradisjonelt følger hodeplagget i Haltdalen samme inndeling som på Røros, og dette er videreført i bunaden. Lua er ei ørhuve med knyting under haka. Ugifte har mønstret lue med rød dusk i nakken og flerfarget hukkuband i lyse farger. Gifte har svart lue med svart dusk og hukkuband.

Rundt halsen brukes et mangefarget silketørkle med frynser. Disse fins i mange farger og mønstre, og unge jenter bruker gjerne lysere farger enn voksne kvinner.

Det er kopiert en understakk i stripet halvull i fargene rødt, brunt og ubleiket. Den har kappe nederst som er rynket til stakken. En annen variant er i bomullsstoff. Strømpene skal være i flammefarget ullgarn i rødt og hvitt og holdes oppe av flerfargede strømpeband.

Noen bruker ei gammel sølje i serken. Lommelåsen er i messing og er kopiert etter en gammel lås.