Fra Mauranger, Kvinnherad av . Falt i det fri (Public domain)

Knud Knudsen - fotograf

Faktaboks

Knud Knudsen
født:
3. januar 1832, Odda
død:
21. mai 1915, Bergen

Fotografen Knud Knudsen. Bilde fra cirka 1905–1915.

Av /※.
«Strandparti med Baad og Figurer. (Motiv for Malere) Sørfjorden, Hardanger», fotografert av Knud Knudsen i 1875/76.
Av /Universitetet i Bergens bibliotek.

Knud Knudsen var en av Norges første fotografer. Han var spesielt virksom i andre halvdel av 1800-tallet og regnes av mange som fotografen som skapte «det norske bildet», midt i en tid hvor Norge løsrev seg fra Sverige og en ny nasjon skulle formes.

Knudsen reiste Norge rundt på kryss og tvers, men hadde også fotoatelier i Bergen. I tillegg var Knudsen en lidenskapelig fruktdyrker, og hadde i ung alder en betydelig karriere innen nye landbruksmetoder og epledyrking. Det er likevel som fotograf han har satt sterkest spor etter seg.

Oppvekst og bakgrunn

Knudsen var født i Odda i Hardanger i 1832. Som elleveåring reiste han til Bergen for å lære handelsfag og arbeidet hos sin grandonkel som krambodgutt. Feriene tilbragte han hjemme hos foreldrene på gården på Tokheim (utenfor Odda), hvor han importerte og eksperimenterte med ulike sorter av epler, moreller, plommer og pærer.

Atten år gammel startet han en planteskole, og i 1858 solgte han frukttrær over hele landet. For sitt pionérarbeid med eksperimentering av fremmede fruktsorter ble han i 1862 tildelt et statlig utdanningsstipend av Det Kongelige Selskab for Norges Vel. Med dette kunne han dra til Tyskland og Nederland for å studere flere landbruksmetoder.

Frukt og fotografi

I Bergen hadde han allerede lært å fotografere av den danske fotografen Marcus Selmer. Under studieoppholdet i utlandet hadde han med seg eget kamera, og forstod åpenbart tidlig betydningen av fotografiet som viktig dokumentasjonsverktøy. Den gryende fotointeressen må ha fått sterk næring i utlandet. Han fotograferte faglige motiver så vel som medstudenter, omgivelser og landskap.

Da han kom tilbake til Bergen tok karriereveien en ny retning, og han etablerte eget fotoatelier der i 1864. Året delte han heretter opp mellom arbeid i atelieret, fruktdyrking på Tokheim og som omreisende norgesfotograf. Nysgjerrighet og reisetrang førte ham i lange perioder ut for å dokumentere landet; folket, veiene og naturen. Knudsen var den første som systematisk ønsket å fotografere hele Norge. I over tretti år reiste han rundt på det som skulle bli Norges mest kjente turistveier.

Motivkrets

Knud Knudsen bygde opp en katalog med nærmere 15 000 motiver. Disse kan deles inn i tre hovedkategorier: landskap, folkeliv og den framvoksende turismen – med skysstasjoner, tettsteder, hoteller og ferdselsveier.

Rent fototeknisk hadde våtplateteknologien slått igjennom; og med negativer åpnet fotografiet opp for en masseproduksjon. Dette gjorde det mulig for langt flere å kunne bli portrettert eller å bestille et landskapsfotografi.

Norge var i andre halvdel av 1800-tallet i gang med å løsrive seg fra Sverige, og søken etter nasjonal bevissthet og identitet var viktig. Knudsens bilder bidro nok i stor grad til at Norge ble et eksotisk og attraktivt reisemål for velbeslåtte europeere. Knudsen solgte både enkeltbilder og komplette album av turistattraksjoner som Stalheim, Nærøydalen, Jotunheimen og Lærdal. En særlig fotografisk interesse hadde han naturlig nok for hjemstedet Hardanger, med folkelivet og fruktdyrkingen der.

Dokumentarisk og nysgjerrig blikk

Knud Knudsen fotograferte mye i forbindelse med den framvoksende turismen – med skysstasjoner, tettsteder, hoteller, og dramatiske ferdselsveier som denne i Brattlandsdalen, Ryfylke.
Bratlandsdalen
Av /Universitetet i Bergens bibliotek – spesialsamlingen.
Bilde med tittelen «Innhøsting af Korn i Norge» av Knud Knudsen, fotografert cirka 1888–1894.
Av /Universitetsbiblioteket i Bergen.
Fotografi med påskriften «Parti af en Markedsplads i Nordland. (Stokmarknæs)» av Knud Knudsen, cirka 1875.
Av /Universitetsbiblioteket i Bergen.

Estetisk brøytet Knudsen nye veier og beveget seg ofte bort fra den romantiske bildetradisjonen, gjerne forbundet med det nasjonalromantiske maleriet. Det er som han ser med «vestlandsbondens» blikk; høye fjellvegger, steinrøyser og dype daler, fanget i både høyde- og breddeformat.

I tillegg til å fotografere storslått natur, viser den reiseglade fotografen en spesiell interesse for 1800-tallets veiutbygging, utviklingen av ferdselsårene, og hvordan dette endret norsk natur og landskap. Også abstraksjoner av landskapselementer som fjell og stein viser en undersøkende holdning til fotografiet som medium, langt forut for sin tid.

Skildringene av gårdsarbeid som saueslakting, potetopptak og møkkjøring – og hverdagslivet generelt – på vestlandsgårdene, er heller ikke forskjønnende eller romantiserte, men preges av et dokumentarisk blikk. Som fruktbonde selv hadde han sannsynligvis en realistisk forståelse av gårdsdrift.

Likevel ble han mot slutten av yrkeslivet stadig mer preget av hva kundene ønsket av motiver, og han beveget seg slik sett lenger bort fra det dokumentariske bildet. Han sluttet å fotografere rundt år 1900, og overlot firmaet til sin nevø, Knut Digernæs. Knudsen var ugift og hadde ingen barn. Han beholdt sin glødende interesse for Odda, familegården Tokheim og fruktdyrking gjennom hele livet, og opprettet også et legat for fruktdyrkere i Hardanger.

Fotografihistorisk plassering

Den danske fotografen Marcus Selmer (1819-1900), som slo seg ned i Bergen i 1853, regnes som den første landskapsfotografen av betydning i Norge. Knud Knudsen fulgte opp denne tradisjonen, men fikk etter hvert sterk konkurranse av den svenske fotografen Axel Lindahl (1841–1906). Lindahl foretok en omfattende reisevirksomhet i Norge mellom 1883–1889.

Den mest sentrale norske landskapsfotograf etter Knudsen var Anders Beer Wilse, som fra begynnelsen av 1900-tallet ble kjent som den store norgesfotografen, med sine landskap, stemningsbilder og portretter.

Arkiver

Knudsen-arkivet befinner seg i Billedsamlingen ved Universitetet i Bergen (UBB), og ble i 2012 del av Norges dokumentarv.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Å. Digranes, S. Greve og O. Reiakvam: Det norske bildet. Knud Knudsens fotografier 1864–1900. 1988
  • N. Morgenstern: Fotograf Knud Knudsen. Bilder fra en nylig oppdaget samling. 1989
  • Heimatmuseum Reutlingen: Reise nach Reutlingen 1862. Stereoskopbilder des nerwegischen fotograafen Knud Knudsen. 1997
  • Torild Gjesvik: Fotograf Knud Knudsen: Veien, reisen, landskapet. Pax, 2018

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg