Kautokeino-opprøret er betegnelsen på et religiøst-politisk opprør i Kautokeino (Guovdageaidnu) som fant sted i 1852.
Opprøret var slutten på en konflikt som hadde pågått i flere år. På den ene siden stod en gruppe samer som deltok i den læstadianske vekkelsesbevegelsen og gjorde motstand mot brennevinshandelens makt og innflytelse. På den andre siden stod representanter for den ikke-samiske øvrigheta i Kautokeino: handelsmannen, presten og lensmannen.
Konflikten tilspissa seg, og 8. november 1852 kom det til et voldelig sammenstøt i Kautokeino bygd. Under opptøyene mistet handelsmannen og lensmannen livet, og presten ble pisket. Andre bygdefolk ble sperra inne, mishandla og forsøkt omvendt til «de vaktes» form for kristendom. Opprøret ble til slutt slått ned av andre samer.
I den påfølgende rettssaken ble mange av opprørerne, hvorav flere var under 18 år, idømt kortere og lengre straffearbeid. Noen av de dømte døde under soning. To av opprørslederne, Mons Somby og Aslak Hætta, ble henretta i 1854.
Kommentarer (6)
skrev john vars
svarte Mikkel Berg-Nordlie
skrev john vars
skrev john vars
skrev john vars
skrev john vars
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.