Jochanan ben Zakkai var en fremtredende og legendeomspunnet jødisk rabbi som virket i landet Israel (Eretz Israel) i det første århundre evt. Ifølge tradisjonen skal han ha vært elev av begge de store rabbinerne Shammai og Hillel den eldre, og også selv ha hatt mange elever. Som leder for fariseerne representerte han disse i debatter med både selve presteskapet og saddukeerne, den andre store retningen innen datidens jødedom.

Jochanan ben Zakkai er likevel mest kjent som den som etter det jødiske tempelets fall i år 70 evt., fikk tillatelse fra den romerske kommandanten, Vespasian, til å videreføre og lede det jødiske akademiet i den lille byen Javne. Siden byen Jerusalem var brent og ødelagt, ble Javne også tilholdssted for den gjenopprettede jødiske domstolen Sanhedrin, helt til denne ble flyttet til Galilea i år 135 evt. Javne ble nå også stedet der de lærde fastsatte den jødiske kalenderen og bestemte når en ny måned skulle begynne.

Akademiet i Javne ble et viktig religiøst sentrum, der de lærde fattet mange viktige avgjørelser vedrørende jødisk religiøs lov, halakha. Etter tempelets fall var det nødvendig å utarbeide og forme de mange nye ritualene for hjemmet og synagogen som skulle gjøre det mulig for jødedommen å overleve – uten den tradisjonelle tempelkulten. Jochanan ben Zakkai ble etterfulgt av den like kjente rabbi Gamaliel 2.

Talmud inneholder mange fortellinger om Jochanan ben Zakkai. Mest kjent blant jøder er legenden om hvordan han unnslapp den beleirede byen Jerusalem ved å la seg bære ut i en likkiste. Formålet var å få møte Vespasian for å be om tillatelse til å lede et rabbinsk lærested.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.