Hillel

Hillel var den fremste fariseiske leder og religiøse lærer fra Herodes den stores tid. Hillel ble født i Mesopotamia, i jødisk tradisjon kalt Babylonia, cirka 70 fvt., og døde i Eretz Israel cirka 10 evt. Han omtales derfor også som Hillel babylonieren, for å skille ham fra flere senere rabbinere med samme navn. Ifølge jødisk tradisjon skal Hillel ha nedstammet fra kong Davids slekt, noe som ga høy tillit.

På grunn av sin beskjedenhet og sine store kunnskaper om jødisk lov og tradisjon, ble Hillel valgt som leder (nasi) av den høyeste jødiske domstolen i Eretz Israel, sanhedrin. Lederembedet gikk senere i arv i hans egen familie i fire hundre år. Sammen med domstolens nestleder (av beit din), Shammai, var Hillel hovedansvarlig for jødenes religiøse og juridiske anliggender. Hillel og Shammai var det siste av de fem såkalte zugot (par) som siden makkabeertiden hadde hatt den høyeste autoritet som lærere og formidlere av den muntlige tolkningstradisjonen, Tora-she-be-al-peh.

Hillel utviklet nye tolkningsmetoder og grunnla en egen skole – Beit Hillel (Hillels hus). Han skal ha hatt 80 personlige disipler, hvorav minst 30 skal ha hatt helt spesielle evner. Hillel var kjent for sin klokskap og innsikt, og for å finne humane og smidige løsninger på vanskelige religiøse og juridiske spørsmål. Mange av hans uttalelser og visdomsord er allment kjent blant jøder, som hans versjon av den gylne regel, som her var rettet til en potensiell konvertitt: «Det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg, det skal du heller ikke gjøre mot andre. Dette er hele jødedommens essens – gå og lær.» Et av Hillels hovedprinsipper var at Toraen (Loven/Læren) fortjener å bli studert for sin egen skyld, ikke for å oppnå fordeler – en innstilling som har preget jødedommen videre.

I følge Talmud var det flere uenigheter om juridiske religiøse spørsmål (halakha) mellom Hillel og den strengere og mer skrifttro Shammai, og disse uenighetene ble flere blant deres disipler. Allerede i slutten av første århundre evt. bestemte rabbinerne at i tvilstilfeller skulle man følge Hillels «skole». Skikken med å begynne med å tenne bare ett lys første dagen av festen hanukka skal stamme fra Hillel.

Etter ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem i år 70 evt., ble en av hans mest kjente disipler, Jochanan ben Zakkai, leder for akademiet (jeshiva) i Javne (Jamnia), der retningslinjene ble utarbeidet for hvordan jødedommen skulle praktiseres fremover, uten tempel og uten offer-tjeneste.