Hillel, også kjent under sin ærestittel "Hillel ha-Zaken" (Hillel den gamle), den fremste fariseiske leder og religiøse lærer fra Herodes den stores tid. Hillel ble født i Mesopotamia (i jødisk tradisjon kalt Babylonia) ca. 70 fvt., og døde i Eretz Israel ca. 10 evt. Omtales derfor også som "Hillel babylonieren", for å skille ham fra flere senere rabbinere med samme navn. Ifølge jødisk tradisjon skal Hillel ha nedstammet fra kong Davids slekt, noe som ga høy tillit.

På grunn av sin beskjedenhet og sine store kunnskaper om jødisk lov og tradisjon, ble Hillel valgt som leder (nasi) av den høyeste jødiske domstolen i Eretz Israel, sanhedrin. Lederembedet gikk senere i arv i hans egen familie i fire hundre år. Sammen med domstolens nestleder (av beit din), Shammai, var Hillel hovedansvarlig for jødenes religiøse og juridiske anliggender. Hillel og Shammai var det siste av de fem såkalte "zugot" (par) som siden makkabeertiden hadde hatt den høyeste autoritet som lærere og formidlere av den muntlige tolkningstradisjonen, Tora-she-be-al-peh.

Hillel utviklet nye tolkningsmetoder og grunnla en egen "skole" – Beit Hillel (Hillels hus). Han skal ha hatt 80 personlige disipler, hvorav minst 30 skal ha hatt helt spesielle evner. Hillel var kjent for sin klokskap og innsikt, og for å finne humane og smidige løsninger på vanskelige religiøse og juridiske spørsmål. Mange av hans uttalelser er allment kjent blant jøder, som hans versjon av den gylne regel, som her var rettet til en potensiell konvertitt: «Det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg, det skal du heller ikke gjøre mot andre. Dette er hele jødedommens essens – gå og lær.» Et av Hillels hovedprinsipper var at Toraen (Loven/Læren)) fortjener å bli studert for sin egen skyld, ikke for å oppnå fordeler – en innstilling som har preget jødedommen videre.

I følge Talmud var det flere uenigheter om juridiske religiøse spørsmål (halakha) mellom Hillel og den strengere og mer skrifttro Shammai, og disse uenighetene ble flere blant deres disipler. Allerede i slutten av første århundre evt. bestemte rabbinerne at i tvilstilfeller skulle man følge Hillels "skole".

Etter Tempelet ødeleggelse i år 70 evt., ble en av hans mest kjente disipler, Johanan ben Zakkai, leder for akademiet (jeshiva) i Javne (Jamnia), der retningslinjene ble utarbeidet for hvordan jødedommen skulle praktiseres fremover, uten tempel og uten offertjeneste.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.