Sanhedrin er betegnelsen på jødenes høyeste domstol, som ble opprettet i det andre tempelets tid, antagelig omkring 200 fvt. Den holdt opprinnelig til i Jerusalem. Institusjonen ble oppløst av romerne etter tempelets ødeleggelse (70 evt.), men ble gjenopprettet i Javne (Jamnia), av Jochanan ben Zakkai, og flyttet til Galilea etter Bar-Kokhva-opprøret 132–135 evt. 

Det samlede sanhedrin talte 71 medlemmer, medregnet øverstepresten. Noen forskere mener at det skal ha vært delt i to eller tre avdelinger eller mindre domstoler. Utenom Jerusalem fantes mindre lokale synhedrier som dømte i lokale anliggender. Forskjellige kilder gir ulike opplysninger om sanhedrins sammensetning, fullmakter og ansvarsområder. Også innenfor forskningen hersker ulike oppfatninger. 

Tidlige kilder gir et bilde av en politisk og lovgivende institusjon ledet av øverstepresten eller statsoverhodet. I romertiden ble domsmyndigheten begrenset til å omfatte jøder og jødiske religiøse spørsmål. Det nye testamente fremstiller sanhedrin som en ren domstol ledet av øverstepresten. Både fariseerne og saddukeerne skal ha vært representert, med vekselvis innflytelse.

Ifølge rabbinske kilder ble sanhedrin ledet av en nasi (prins/patriark) og en av beit din (rettens overhode), og besto av lærde fra den fariseiske skole. Det samlede sanhedrin skal både ha vært ansvarlig for viktige lovmessige og rituelle spørsmål, og vært eneste instans som kunne dømme i saker der landets jødiske ledere var involvert. Sanhedrin uttalte seg også i saker som angikk jøder som levde i diasporaen.

Etter tempelets fall i år 70 evt., da sanhedrin holdt til i Javne, Sepforis, Beit Shearim og til slutt i Tiberias, fikk institusjonen igjen en politisk betydning, ikke minst under Jehuda ha-Nasi (Jehuda prinsen). Sanhedrins leder var nå også jødenes representant overfor de romerske myndighetene.

Kirkens økende makt førte til at romerne avskaffet sanhedrin og nasi-embedet ca. 425. 

Sanhedrin er også betegnelsen på en traktate i delen Nezikin (skader) i Mishna, og har kommentarer i begge utgavene av Talmud. Traktaten omhandler de religiøse domstolenes sammensetning, myndighet og prosedyrer. Det legges særlig vekt på kravene til bevisførsel i økonomiske og strafferettslige spørsmål. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.