David-Andersen utmerket seg på 1900-tallet som en av landets førende gullsmedbedrifter. Deres eksklusive korpusarbeider i sølv og emalje var av aller høyeste tekniske og kunstneriske kvalitet. På 1950-tallet produserte man derimot rimelige motesmykker for det brede lag.

David Andersen (1843-1901) gikk først i lære hos gullsmed J. Tostrup. Senere arbeidet han for flere verksteder i London. Samtidig importerte Andersen norske gullsmedarbeider til den engelske hovedstaden. Da han i 1876 etablerte egen gullsmedbedrift i Christiania kalte han denne for en fabrikk. Han hadde som J. Tostrup innsett at det var nødvendig å ta i bruk maskinelt utstyr for å konkurrere på pris.

De første par tiårene var Andersen influert av historismens stilarter som nyrennesanse og nyempire. Han tok også i bruk eksterne tegnere, som arkitekten Wilhelm von Hanno.

I 1887/88 etablerte David Andersen et nytt emaljeverksted i bedriftens nye lokaler i Prinsensgate 12. På kort tid spesialiserte man seg på ulike emaljeteknikker som gruveemalje, vindusemalje og celle-emalje. Tegneren Johan Lund (1861-1945) satte David Andersens navn på det internasjonale kartet. Til verdensutstillingen i Chicago i 1893 tegnet Lund et par oljelamper i vindusemalje, som er blant de største arbeidene i vindusemalje som noensinne er laget i Norge. Samme år sluttet Lund for David Andersen og den böhmiske formgiveren Gustav Gaudernack begynte. Han formga et betydelig antall modeller for David Andersen. Rundt 1895 tegnet han i tidens nasjonale dragestil. Han tegnet alt fra mindre filigranssmykker og småobjekter til eksklusive korpusarbeider. Gaudernakk huskes fremst for naturalistiske og romantiserende sølvemaljearbeider med dyr og blomster.

Thorolf Holmboe begynte samarbeidet med David Andersen rundt 1905. Akkurat som hans arbeider for Porsgrunds Porselænsfabrik kretset motivene rundt norsk natur. Gerhard Munthe laget noen få arbeider for bedriften, deriblant en brosje etter Munthes illustrasjoner fra Snorre-utgaven fra 1899.

I 1910 overtok den tyske gullsmeden Ludwig Wittmann (1877-1961) stillingen etter Gaudernack. Hans omfangsrike arbeider i nybarokk stil ble utført med synlige hammerslagmerker. Til Norges Jubileumsutstilling i Kristiania i 1914 formga han flere oppsiktsvekkende arbeider. Mest i øyenfallende var en diger bordoppsats med modellerte isbjørner og mennesker. Da Wittmann tjenestegjorde i den tyske hæren under den første verdenskrig overtok maler og formgiver Johan Sirnes (1883-1966) hans stilling.

Utover 1920-årene gjorde nyklassisismens reduserte formspråk sitt inntog. Det resulterte i at korpusarbeider ble utført med mindre dekorasjoner og siseleringer. Sparsom dekor på fot og munningsrand etter oldtidens greske mønster ble foretrukket. Men fra slutten av 1920-tallet kom dekoren på moten igjen. Fra da av markerte David Andersen seg som en av Skandinavias mest eksklusive gullsmedbedrifter med en ny garde av unge, talentfulle tegnere.

Thorbjørn Lie-JørgensenHarry Sørby (1905-1988) og Guttorm Gagnes (1906-1964) kom alle som nyutdannede studenter fra Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i årene før og etter 1930. Lie-Jørgensen og Gagnes deltok på utstillingen Norsk gullsmedkunst i Stockholm (1929), som er å regne som en milepæl i norsk gullsmedkunst på 1900-tallet. Der utstilte David Andersen alt fra rimeligere smykker til eksklusive sølvemaljearbeider. Utover på 1930-tallet formga Gagnes korpusarbeider med store flater i fargerik speilemalje over siselerte motiver og mønster.

I 1942 ble firmanavnet forandret til David-Andersen med en bindestrek mellom de to navnene. Året etterpå ble bedriftens produksjonslokaler i Trondheimsveien 135 overtatt av tyskerne. Heldigvis ble produksjonen flyttet til andre gullsmedbedrifter. Som resultat av okkupasjonen ble sølv og andre edle materialer rasjonert under og etter den andre verdenskrig. Gullsmedbedriftene tok derfor gammelt sølv i innbytte for å holde fram med produksjonen. Korpusarbeider ble så utført i tre med innslag av små mengder sølv.

Produksjonen av korpusarbeider avtok på 1950/60-tallet samtidig som interessen for rimelige, motepregede smykker tiltok. Fjerde generasjon David-Andersen, Uni David-Andersen (f. 1930), startet i 1959 eget verksted for smykkedesign. Produksjonen ble todelt – en for unika-arbeider og småproduksjon og en for seriemodeller. Sistnevnte ble utført på David-Andersens verksted.

Unn TangerudLiv Solnør Rogan og Marianne Berg tegnet fremst smykker til et yngre publikum, deriblant den populære og rimelige Trollsmykke-serien som ble lansert i 1962. I tillegg tegnet Harry Sørby, Bjørn Sigurd Østern og Ben David-Andersen modeller til Trollsmykke-serien. Toril Bjorg (f. 1944) ble ansatt som designer i 1972 . Hun tegnet både korpus og smykker for David-Andersen fram til hun sluttet i 1979. På 1990-tallet var Synnøve Korssjøen (f. 1949), Millie Behrens (f. 1958) og Sigurd Bronger (f. 1957) knyttet til bedriften.

David-Andersens siste store bestillingsarbeid var for Oslo kommune. Kommunen ønsket å skjenke noen store kandelabre til Oslo Rådhus i år 2000 i anledning rådhusets 50-årsjubileum og Oslo kommunes 950-årsjubileum. Utstyret ble tegnet av Pål Vigeland og utført rundt 1998. I 2001 ble David-Andersens verksted i Trondheimsveien nedlagt. Bedriften har i dag seks butikker i Oslo-området (2017).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.