IMSR, Integral Molten Salt Reactor, er en forenklet saltsmeltereaktor der de viktigste reaktorkomponentene er integrert i en forseglet og utskiftbar container. Reaktoren blir utviklet av det kanadiske selskapet Terrestrial Energy Inc.

Det som særmerker en saltsmeltereaktor er at kjernebrenselet tilføres i flytende form som en eutektisk blanding av lavt anriket uran, på formen UF4, og fluoride eller kloride salter. Bruk av flytende kjernebrensel har store sikkerhetsmessige fordeler ved at det fungerer både som brensel og kjølemiddel. Tap av kjølemiddel er da utelukket av den enkle grunn at brensel og kjølemiddel er en og samme ting. Kjernefysisk nedsmelting utgjør dermed ikke lenger noen risiko.

I reaktoren pumpes brenselblandingen gjennom reaktorkjernen der den blir moderert av grafittelementer. Etter oppvarming går den gjennom en varmeveksler i møtet med den sekundære kjølekretsen som også inneholder en saltoppløsning, men denne er ikke radioaktiv. Bruk av saltoppløsning er fordelaktig ved at den har et høyt kokepunkt som gjør det mulig å holde kjølemiddelet i et tilnærmet atmosfærisk trykk. Med et kokepunkt nær 1400 oC og en driftstemperatur mellom 600 og 700 oC gir det også rom for at kjølemiddelet kan utgjøre et varmedeponi for utilsiktet overskuddsvarme.

Når pumpene stenges, stopper også kjernereaksjonene i reaktoren naturlig uten manuelle eller maskinelle tiltak. Restvarmen er ikke større enn at den kan opptas i systemet. Samlet utgjør dette en form for passiv sikring mot ukontrollert oppvarming.

Det tas sikte på at reaktoren skal kunne leveres med den sentrale reaktorenheten forseglet inne i en container. Forseglingen gjøres permanent innenfor reaktorens levetid som er syv år. Da stenges reaktoren ned samtidig som videre drift overføres til en ny IMSR-reaktor. Forseglingen gjør driften trygg og enkel og utskiftingen skal være økonomisk forsvarlig på grunn av de svært lave kostnadene til den sentrale reaktorenheten.

IMSR blir utformet i tre størrelser: 80 MWt (32 MWe), 300 MWt (141 MWe) og 600 MWt (291 MWe). Den minste versjonen er tenkt brukt som frittstående anlegg i at avsidesliggende område uten nettilknytning. Den vil også fungere som en prototyp. Basert på anslag som er gjort i utviklingsprosjektet skal den største versjonen kunne produsere elektrisk energi til en kostnad som er konkurransedyktig med varmekraft basert på naturgass. Selskapet håper at en kommersiell reaktor vil være klar i begynnelsen av 2020-årene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.