saltsmeltereaktor

Saltsmeltereaktor, kjernereaktor der kjølemiddelet består av en blanding med fluoridsalter. Teknologien ble først utviklet for mer enn 50 år siden og det finnes flere ulike versjoner av denne reaktoren, hvorav noen få prototyper er bygd. Karakteristisk for saltsmeltereaktorer er at kjernebrenslet, for eksempel uran, oppløses i selve kjølemiddelet. Kjølemiddelet sirkulerer da gjennom kanaler i en grafittkjerne som fungerer som moderator. Fisjonsproduktene fjernes kontinuerlig mens actinidene blir resirkulert. Nytt kjernebrensel, som plutonium og andre actinider, sammen med 238 U kan også tilføres.

Faktaboks

også kjent som:

MSR

Reaktoren opererer med en høyere temperatur enn lettvannsreaktorer og i et kjernekraftverk vil man da oppnå en høyere termodynamisk virkningsgrad under produksjonen av elektrisk energi. Temperaturen i kjølemiddelet holder cirka 700 oC med mulighet for å øke til 800 oC. Systemtrykket kan likevel holdes lavt siden saltsmelten har et høyt kokepunkt og dermed ikke går over i dampform.

Produksjon av damp skjer i et sekundært kjølesystem som også inneholder smeltet salt. Fisjonsvarmen som utvikles i primærsystemet overføres til sekundærsystemet via en varmeveksler.

Sammenlignet med reaktorer som bruker fast brensel har saltsmeltereaktoren en virkemåte som gir den mange fortrinn:

  • Drift under lavt trykk bedrer sikkerheten og forenkler konstruksjonen av reaktoren.
  • Passiv sikkerhet er innebygd i reaktoren.
  • Det høyaktive avfallet inneholder bare fisjonsprodukter som har en mye kortere levetid for radioaktiviteten enn actinidene. Tiden avfallet må forvares kan da reduseres til en periode på rundt 300 år framfor ti tusener av år for ordinært høyaktivt avfall.
  • Man unngår produksjon og behandling av brenselstaver.
  • Noen av reaktorene vil kunne "brenne" rester av actinider fra konvensjonelle reaktorer. Disse representerer i dag et avfallsproblem.

Prinsippene i reaktortypen kan brukes både for termiske, epitermiske og hurtige reaktorer. Selv om reaktoren anses sikker i bruk vil den, brukt som formeringsreaktor, være mulig å modifisere slik at den kan produsere kjernefysisk materiale egnet for kjernevåpen.

Reaktoren inngå i en av satsingsområdene i Gen IV-programmet, men mye utviklingsarbeid gjenstår.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg