Harald Sunde (offiser)

Sunde har sin tjeneste først og fremst fra Kavaleriet, der han startet sin militære utdanning ved Befalsskolen for kavaleriet på Trandum (1973–1974). Han tok Krigsskolen (1976–1979) og Hærens stabsskole (1986); deretter tyske Führungsakademie der Bundeswehr (1987–1989) og amerikanske US Army War College (1998–1999).

Sunde tjenestegjorde i Oppklaringseskadronen i Brigaden i Nord-Norge (1974–1976 og 1984–1986) – i sistnevnte beordring som kompanisjef. Deretter tjenestegjorde han ved Hærens jegerskole, først i 1980–1984, så i 1986–1987 da han, med majors grad, var instruktør ved skolen. I 1989–1992 tjenestegjorde han som instruktør ved Hærens stabsskole. I 1992 ble Sunde beordret som sjef for Hærens jegerkommando (HJK), deretter Forsvarets spesialkommando (FSK); en stilling han hadde til 1996, da han ble stabssjef for den nordisk–polske logistikkbrigaden, Norpol-brigaden, i NATOs flernasjonale styrke IFOR i Bosnia-Hercegovina. Etter denne internasjonale tjenesten ble Sunde beordret som sjef for Brigaden i Sør-Norge (1996–1998), for så å tjenestegjøre som sjef for operasjonsavdelingen ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOHK, 1999–2000). I 2000–2004 var han Kavaleriinspektør i Hæren, med brigaders grad. Deretter tjenestegjorde han som assisterende stabssjef ved NATOs Nordkommando i Nederland.

Sunde ble i 2003 forfremmet til generalmajor og beordret til stillingen som landkommandør ved Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) på Jåttå. I 2005 ble han sjef for avdeling for operasjonsplanlegging og beredskap i Forsvarsdepartementet (FD). I 2006 ble han forfremmet til generalløytnant og beordret til NATO-hovedkvarteret i Brussel som norsk representant i militærkomiteen. Etter endt tjeneste i Brussel var han i 2009 for en kort periode øverstkommanderende for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan.

Fra 1. oktober 2009 til 19. november 2013 var Harald Sunde Norges forsvarssjef. Han etterfulgte Sverre Diesen, og ble etterfulgt av Haakon Bruun-Hanssen.

Som etatsjef for Forsvaret og regjeringens fremste fagmilitære rådgiver la Harald Sunde i 2011 fram Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR), med sine vurderinger og anbefalte løsninger, som en del av langtidsplanprosessen i forsvarssektoren. I FMR 2011 tok han blant annet til orde for en tallmessig reduksjon av Heimevernet (HV), og en styrking av Panserbataljonen i Hæren ved å omgjøre den til en vervet avdeling på linje med Telemark bataljon, med den konsekvens at 2. bataljon ville bli nedlagt. Reduksjonene ble ikke anbefalt som følge av militære behov, men som konsekvens av økonomiske begrensninger. Reduksjonene ble ikke tatt til følge av Stortinget.

Harald Sunde tok i sin tid som forsvarssjef en omstridt beslutning om å nedlegge Heimevernets spesialstyrke, HV–016, da han anså at den ikke lenger hadde en relevant rolle i Forsvarets struktur. Han ga råd å etablere hovedbasen for de nye kampflyene på Ørlandet, til erstatning for Bodø. Han etablerte i 2014 Forsvarets spesialstyrker (FS) som en ny avdeling.

I Sundes tid som forsvarssjef fant terrorangrepene 22. juli 2011 sted i Norge, med påfølgende oppmerksomhet på Forsvarets samvirke med politiet innen kontraterror. Forsvarets rolle ved terror mot norske mål i utlandet var også et spørsmål etter terrorangrepet på Statoils anlegg In Amenas i Algerie i 2013. Norges deltakelse i krigen i Libya i 2011 skjedde også i Sundes tid som forsvarssjef, og norsk deltakelse i FN-styrken MINUSMA i Mali startet under ham.

Etter at han gikk av som forsvarssjef har Sunde engasjert seg i formidling av krigshistorie i sine hjemtrakter i Ringsaker. Han har også bistått Senterpartiet med råd i forsvars- og beredskapsspørsmål, og er blant annet opptatt av jordvern, matsikkerhet og generell samfunnssikkerhet.

• Norsk forsvarshistorie
• Hæren
• Forsvarets spesialstyrker