I det nasjonalsosialistiske persongalleriet pekte Heydrich seg ut som en spesielt hensynsløs og amoralsk skikkelse. Det tyske diplomaten Eugen Dollman, som var tolk for ham ved noen tilfeller, uttalte at Heydrich var den eneste mannen han hadde med å gjøre som han instinktivt fryktet. En av hans nærmeste medarbeidere, Walter Schellenberg, betegnet Heydrich som «den fødte intrigemaker», en mann som hadde en utrolig fornemmelse av andre personers moralske, menneskelige, faglige og politiske svakheter, hvis intellekt var like sterkt som hans vaktsomme rovdyraktige instinkter.
En annen fremstående SD-mann, Wilhelm Hoettl, sa om Heydrich at «sannhet og godhet hadde ingen betydning for ham, de var instrumenter til å brukes for å oppnå mer og mer makt. Å diskutere hvorvidt en handling var riktig å gjøre var for ham helt absurd. Han utstrålte en type ondskapsfull, modig og kald intelligens.» Pierre Huss, en amerikansk journalist som kjente Heydrich på 1930-tallet, sa han hadde hodet og mentaliteten til en regnemaskin: han glemte aldri og ble aldri sentimental. I hans beskrivelse var Heydrich en mann som ikke viste nåde, ikke tok hensyn, mislikte kritikk og som reagerte ubehagelig dersom pressefolk stilte ham feil spørsmål.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.